Har du vokst opp i Sarpsborg, feirer man olsok . Riktignok aldri så stort og markert som på Stiklestad og i Trondhjem . Men etter 1916 har byen løftet seg ut over ruinene fra 900 tallet og sterkt arrangert en verdig markering.
Det hendte meg av alle steder i Malibu i California . Det var 4,juli og Nasjonaldag også i det luksuriøse stykke USA. Hvor jeg var gjest i et hjem og en middag for noen av Hollywoods ledende filmprodusenter. Under samtalen kom vi inn på hvordan man i flere land hadde svært ulike måter å feire nasjonaldagen på. Vi satt der ved Stillehavet og i utkanten av Los Angeles og skulle markere og overvåke begivenheten i den del av verden.
Som eneste norske tiltedeværende skulle jeg bidra med mitt 17.mai. Det viste seg at mine venner – som var veldig europeisk informert – kjente til vårt barnetog i Oslo. Allerede der ble jeg stoltere og rettere i ryggen . ( kjente meg litt bortkommen i selskapet )
Jeg kom da til å fortelle om hvordan vi feiret olsok i min hjemby. Så levende og sannferdig jeg kunne beskrev jeg hvordan min familie – mor og far og to søsken – i alle år hadde vært med på gudstjeneste i ruinene etter kirken som for 900 årstiden ble bygget og ikke minst minnedagen for byens grunnlegger Olav den Hellige og hans dødsdag.
Jo mer jeg beskrev dette i all beskjedenhet, jeg mer så jeg hvordan mine amerikanske filmvenner ble fjetret . At jeg satt der sammen med dem og bodde i en by 10 mil sør for Oslo i Europa med ruiner fra tidlig middelalder – de var så » imponert» at de ville kunne ta på meg!
Der og da ble jeg evig stolt og glad for byen jeg hadde vokst opp i. Og olsok – ikke minst. Først i en villa i Malibu så jeg stort på min tilhørighet og mitt utgangspunkt og verdier jeg hadde fått med meg derfra.
Egentlig litt merkunderlig . Men gode minner uansett.
God Olsok .