Måtte bare slå til på tysk. Det handler om at når man har foretatt en reise, så har man så mye å fortelle. Jeg har vært i Berlin ( derfor tysk) ! Nå i august. Jeg er breddfull av inntrykk og opplevelser. Blitt yngre, men betalte med kroppen.
Å være 85 år er ikke enkelt når man skal forflytte seg ( Når Paven på 86 år kan, så kan jeg. ) Man hadde med seg 2 røde krykker, en rød rullator , fikk sort rullestol ved ankomst, – manglet bare båren.
Omgitt av sterke, snille, omsorgsfulle og generøse familiemedlemmer ble transport-etappene en triumf. Alt var nøye planlagt for langhelgen på familien i 3 generasjoner For hensikten med reisen var at vi skulle på en dannelsesreise, nemlig. Vi skulle lære Berlin å kjenne – fra den gang da og nå idag.
Denne kinodamen hadde opplevd minst 15 årvisse film-festival-reiser til Berlin på 1970 , 80 90 tallet. Man var bare i Vest-Berlin med farlige utstikkere til Øst-Berlin med muren og alt dens stygge vesen. Nå så man frem til melankolsk gjensyn med Kurfustendamm, med Philharmonie. med Tiergarten, Zoo-Palast- og gatelangs også til og fra det meste.
Berlin dengang var dirrende, utfordrende, nervøs by. Pluss februarkulde med slem brun luft fra kommunist-Europa på slettelandene i øst. Tyske filmer var også i høy grad utfordrende og råaktuelle. Fassbinder, von Trotta , Schløndorff – festivalen tiltrakk seg generelt politisk filmer og politiske kunstnere internasjonalt som gjorde februar-dagene kalde på mange måter. Vi opplevde ikke bare film og kultur, men følte også vi ble påvirket av det politiske klima. Ingen filmfestival kunne være mer dirrende samtid enn Berliner Filmfestspiele.
Kinodamen har selvsagt , uansett yrkesliv, fulgt Berlin gjennom alle år frem til denne august 2023. Det hadde stått på ønskelisten om nok engang få besøke byen, men først nå fikk man anledning.
Øst-Berlin er jo det egentlig Berlin. Denne langhelgen ble det timelang båtreise på kanaler og på elven Spree med professor i historie som guide. Man burde oppleve storbyer med båt. København f.eks blir ny og uoppdaget fra båt. Berlin er også mer annerledes fra båtdekket.
Videre ble det dags-transport med en slags privat-buss rundt hele byen – øst som vest. Med historisk ekspertise som foreleser. Vi var jo på dannelsestur. Det nye Berlin, det gamle – byens smerte, byens skjønnhet. Vi stanset alle steder vi skulle stanse. De yngste for inn og opp, noen tok inntrykket fra rullestol.
Berlin er historie. Det er samtid, men ikke minst fortid. Uten historisk sans har man vel intet der å gjøre.
Når man har vært på reise, skal man i etterkant hente frem bøker om steder man har vært. Ikke lese seg opp i forkant, men tvert imot – motivert og konsentrert dypdykke om folk og land man nettopp har besøkt. Jeg har hentet frem Torgrim Eggens bok BERLIN fra 2013. Han har en god penn, han gir bakblikk og innblikk og med litterær og politisk nerve ble min reise til Berlin forlenget og beriket. Leseglede er et tilleggs-gode når man er tilbake hjemme i godstolen. 4 berlinerdøgn blir til dager og måneder.
Min ektemann og jeg besøkte Berlin i 1982 i september, Han hadde aldri besøkt byen, jeg ville oppleve Kurfustendamm med varme og grønnskjær. Han satt alltid med bok og avis også på kafe, Hans hustru derimot brukte sine filmøyne og leste hvem og hva og alt som foregikk der foran i øyeblikket. Han leste i avisen hva som foregikk der og da. Dette kalles ekteskap. Også på tysk og i Berlin.
Berlin er Europas svar på NewYork. Den er ikke som Roma og Paris tungt preget av evig historie, om fall og forandring riktignok, men mindre pompøs, mindre krevende, men mer utfordrende og ny. Der og da. Energisk og menneskelig på bakkeplanet.
Man kjenner stadig man er understimulerte på det tyske språk. Vi snakker engelsk og tenker engelsk (les amerikansk ) . Vi fortrenger hva vi har lært og må altså søke det opp. Ved å ta en reise til Berlin. Gjør det!
Ohne sahne, mit Gemüse.