VI ERE EN NASJON VI MED.

Henrik Wergeland skulle visst hvor sterkt vi kjenner på det – denne vonde våren 2020. For aldri siden 9. april i 1940 har vi nordmenn vært mer norske enn vi nå er under koronakrisen. Ikke går vi med flagg under faner, ikke drar vi til fjells og hytter, båtlivet er for kaldt og begrenset, ikke bedriver vi sport og tar bølgen på tribunen, ikke treffes vi på favorittrestaurant og kafe på ordentlig heller.

Vi er bare hjemme i huset og i byen og i tettstedet – hver for oss. Vi går gatelangs og på oppgåtte stier på avstand til alle. Mange av oss sykler innpakket i ull og vindstoff. Mor og far og unger holder seg i siget. Eldre par går for seg selv. Vi nikker og smiler og tar bare en kort prat . Selv på butikk etter doruller og i kø på utenfor polet er vi alene og for oss selv. Men vi oppfører oss. Vi gjør som vi skal.

Selv leser jeg daglige mine danske og svenske aviser. Jeg ser dansk og svensk nyhets-sendinger. De er påfallende annerledes våre aviser. Og vårt NRK !

Grunnen til at vi nå er en nasjon vi med er 1) REGJERINGEN og 2) HELSEEMYNDIGHETER og 3) NRK

Vår regjering holdt sine daglige pressekonferanser . Hver bidige dag kl. 16 stilte de opp. De la frem hvordan de regjerte, hvorfor og hvorlenge. Stødige, menneskelige og på gulvet med oss alle. Våre ministre vokste med oppgaven. Erna ble vår statsleder , – så imponerende at selveste Amanpour på CNN intervjuet henne en tilnærmet havltime. Da ble vi norske, da!

Helsefagfolkene har vist ledelse og nærhet. For ikke å snakke om så imponerende kunnskapsrike og trygge og til å ta lærdom av! Vi har fått våre råd. Og vi har fulgt dem. Hvorfor? Fordi de har vært tillitsvekkende og trofaste time etter time, dag for dag. Hvert skritt, hvert resultat har de forklart oss. Vi har blitt nordmenn av det.

NRK har minutt for minutt vært på plass. Teamet på Marienlyst ( fra hjemmekontor) , korrespondenter fra alle verdens hjørner, medarbeider på kryss og tvers i Norge – NRK er nå vårt leirbål som vi sitter foran ved hver vår flatskjerm. Vi er en nasjon vi med og tar bølgen.

I all muntert alvor har jeg tidvis ment at vi bør gjenopprette Kalmar-unionen. Aldri mer vi jeg antyde dette. Jeg lover. Etter Korona- krisen har Sverige gjort seg selv til en forundringspakke . Ikke bare med helseforskning om unødig karantene, unødig avstand, med åpne barer og treningssentra . men også med en regjering på avstand , med fagfolk på avstand og med media og SVT som også holder virkeligheten på avstand.

I Danmark derimot har de hatt regjering med handlekraft og dristig tidligtiltak som det står respekt av. Men mediabildet er mer formelt, tungt og saklig. Men dermed også mindre medlevende .

PÅsken er halvveis. Korona-våren er her og nå. Dette er vår styrkeprøve som mennesker, også som medmennesker utenfor sperregrensen. For ikke før vi har fått en vaksine mot viruset, kan vi kjenne på trygghet .Og mer raushet.

Å møte det ukjente hjelper hvis vi vet hvor vi hører hjemme. Ikke siden aprildagene i 1940 har vi kjent oss mer hjemme

VI SMÅ EN ALEN LANGE.



Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *