Slett ikke.
Først og frem var alt mer forutsigbart. Alt varte litt lengre. Fremskrittet tok lengre tid. Vi kunne være mer forberedt – i beste fall.
Det var mye tryggere – på godt og på vondt.
Arbeidsdagen kunne man forholde seg til – man dro avsted til faste tider og kom hjem som vanligst også til fast tid. Idag er det frihet til å velge på alle hyller. Helg og hverdag – eller begge deler. Antagelig er det et fremskritt. Hjemmekontor er erklært et fremskritt. Arbeidslivets alle parter er enige og alt legges til rette for den utviklingen
Som avgått og pensjonert og evig ferie finner man en utfordring i å forholde seg til venner og bekjente, familie som i sitt yrkesliv lever etter dette nye mønsteret.- man aldri vet når man kan ringe eller stikke innom eller forstyrre – de sitter jo med hjemmekontor og jobber på kryss og tvers til alle tider.
Men dette er kommet for å bli. Bare Petter Stordalen og kinodamen har uttrykt betenkeligheter.
Apropos familieliv. Det var enklere med far og mor og barn. Besteforeldre var etter sammen modell. Nå er det varianter av alle slag – far og far og mor og mor og trekanter og storsamfunn. Bestemor har funnet ny mann. Det hendte aldri før. Det kjentes greit å forholde seg til – skjønt man ante uro. Det kom bøker og film som handlet om oppløsning og nye varianter . Knus kjernefamilien. Heia kollektivet.
Ikke lett å forholde seg til – selv i 2024
Selv lot jeg slippe ut av meg i møtet med en ung mann som hadde guttevenner rundt restaurantbordet ( ved siden av mitt stand-bord ) og flere barn. Jeg hilste høyt og klar » -Så hyggelig ! Hvor er mødrene – har de weekend-fri! » En forferdelig vennlighet. Som jeg kunne ha bitt tungen av meg for.. Samtlige pappaer var partnere.
Apropos – et stort fremskritt er farsrollen.! Den er til de grader bedre nå! Vi så vel aldri en far trille barnevogn engang. Kanskje bare på søndager. Farsrollen er endevendt til bare det bedre. For barna ikke minst. Oh jubel og glede.
All den stabilitet i samfunnet kjentes trygt , men sikkert trangt for uendelig mange enkeltskjebner. Fremskrittet må frem.
Bare det et det går så forferdelig fort!
Søyler som bar fellesskapet var NRK og riksaviser. Det var en fast tider og faste spalter og faste poster. Faste redaktører som var redaktører. Nå er så mye outsourcet. Alt er på nett også og derfor fritt frem å finne frem til på alle døgnets tider. For de sterkeste og mest oppreise av oss.
NRK har som statskanal plikt til å ha et samfunnsopppdrag . Der skal vi kjenne på leirbålet vi sitter rundt, å kunne ta bølgen på tribunen. Tema og debatt er viktige arenaer vi kjenner til og forholder oss til. Og kan diskutere rundt kafebordet og i lunsjpraten. Nå er det bare Debatten og Dagsnytt 18 som sendes etter faste tider. Gudskjetakk . NRK har meget solide podcast og mye godtfolk gir oss kunnskap der – dog ofte i litt slumsete og kosete innramning. Men det er opp til den enkelte av oss å lete oss frem. Det gjør vi da også. Men fremskritt ? Man undres.
I tidligere tider bodde vi der vi bodde og ferierte der familien alltid ferierte. Nå kan vi farte og fare, reise og dra. Heldigvis. Vi trenger å se mot en videre horisont . Vi er får få og langt utafor.
Skjønt – det er en verdi i å høre hjemme. Tilhøre en flokk. Samtidig bør vi nok være mer generøse mot de andre i andre flokker.
I Kina heter det seg at skal du ønske din fiende alt ondt , så sier du» Gid du må leve i spennende tider:»
Her hos oss kan vi ikke få det spennende nok – mon tro?