Jeg bor på gateplan, riktignok med en liten hageflekk og et lite smijerns-gjerde mellom meg og forbipasserende. En balkong gir uterom med glidende overgang til hageflekken hvor der er trær og busker, roser og stauder. Midt i Oslo kan man altså ha det ganske så grønt og fredelig.
Min sønn mente at enten skal man bo på toppen eller i første etasje hvis man skal bo i et leilighetskompleks. Det ble første etasje med nevnte herligheter da vi solgte oss ut av hus med stor hage og vanskelige trapper for rullestolbrukeren i familien. Det har vi ikke angret på en dag. Å ha nærkontakt til naboer og folk i forbifarten gir tilhørighet. Man slår av en prat over gjerdet, tar en hils fra balkongen og lever i sitt nærmiljø. Byfolk som meg, vil ha det slik. Og av spesielle grunner er ekteparet ikke så mobile slik at vårt hjem med gatekontakt kjentes luftig og levende og normalt både med trillemulighet til plen og observasjon av forbipasserende til kirke og kino, arbeid og fest.
Den nevnte balkong har en smijerns-innramning med kasser for blomster og en massiv flaggholder slik at vi kan feire det som feires skal av høytidsdager ved å flagge alt vi orker. Vi markerer både offisielle flaggdager som private bursdager.
Så da nabo i tredje fylte 85 år, tok vi tidlig flagget med ut for å hilse opp og signalisere at det var fest i gården.
I stil med smijernsbalkongen hadde det i alle år vært – som nevnt – en holder til å sette flaggstangen ned i. Den var tung og solid og banket fast. Den morgen var den borte vekk!!!!
Siden jeg var døgnvill etter en lengre reise og hadde sovet tungt, siden det om natten hadde vært rester etter orkan og veldig blåst – så stirret jeg først forvirret om jeg var i ørska,, hvoretter jeg gikk ned foran balkongen og saumfarte staudebeddet i håp om at vinden hadde tatt kjempetak i støpjerns-flagg-festet.
Men nei – det var søkk vekk. Borte! Noen hadde stjålet klenodiet! Lettere forvirret ringte jeg opp til jublianten i tredje etasje både for å gratulere, men også med den underlige nyhet at noen hadde gått inn i hagen, opp på balkongen og tatt med seg et tungt jernstøpt flaggfeste. Å stå en hel dag å bare holde flagget med hendene var utelukket, dessverre – så feiringen måtte utestå hva flagging i første etasje angikk.
At man har innbrudd av tyver som tar for seg av smykker, gull og glitter, malerier og moderne remedier av teknisk art – se det vet man om og har tankekraft til å innse. At biler på gaten og sykler der med blir stjålet og visstnok skipet til Baltikum umiddelbart, har vi hørt rykter om.
Men at noen stjeler på balkonggjerdet et støpt feste til flaggstang er da forunderlig og rart? Slikt får man rot i hodet av å tenke seg, rett og slett.
Herved sender jeg en etterlysning ut i rommet til allmennheten av bloggere siden politiet har nok annet å ta seg til enn å etterforske dette underfundige tyveri. Er det noen som ramler over ett stykk jern flaggholder, solid og svart og velbrukt, så meld fra til avsender. Det ligger god rødvin i hyllen som dusør! Og snart er det bryllupsdag hvor det er all grunn til å heise flagget, må vite!
På forhånd takk.