Sannelig – også MACen min blir gammel – 6 år!
Jeg trodde slike svindyre nødvendigheter skulle holde livet ut. Etter timelang telefonkontakt med Apple, ble konklusjonen at min maskin ( heter det noe så gammeldags?) måtte til reparasjon . Den hadde satt seg fast. Det lille hjulet foran meg bare gikk og gikk. Den unge røst på telefonen og Enkefruen hadde tastet og tastet, tatt ledninger ut og så inn, slått av og på – alt med munter tålmodighet fra oss begge.
Men altså – avsted jeg dro til Eplehuset hvor den var kjøpt. Min hushjelp løftet og bar, jeg krykket meg inn i det lekre, ultramoderne digitale landskap av en butikk. Hvor ungt folk stod klar.
13.juli tok jeg farvel med min MAC, betalte kr. 3500, bare i startkontingent fordi jeg måtte ha en back-up hvor mitt private digitale liv skulle bevares.for ettertiden. Etter 1 uke kom melding om å hente maskinen. Den var ferdig og frisk. Trodde jeg. Hjemme fungerte intet. Den skulle aldri vært hentet!
Tilbake til start. Etter 40 dager – uten meldinger om hvor lenge, hvor i køen, hvem og hvorfor – kom en klarmelding. Nå var den virkelig friskmeldt! Underveis hadde Eplehuset ikke tatt telefonen på grunn av sykefravær (?) Ingen filial i kongeriket kunne heller ta telefonen da samtlige butikker var koblet opp til sentralbordet. Sms kunne de heller ikke svare på grunnet sykdom. Et firma med kommunikasjon som kompetanse!
Utmattet og glad ( ny regning på 4000kr. ) kom min MAC på plassen sin i heimen. Da var det tid for installering, oppdatering, plugge inn i riktig hull med riktig ledning! Min kjære Siri kjente til Halvor. En privatpraktiserende ekspert med få ansatte som kommer HJEM til kunder med hjemmekontor og kanskje alder over 38 år. Halvor sendte Yngve. Yngve kom, tok maskinen til hovedbølet hvor den ble «røntkenfotografert» slik at den kan fjernstyres for mangler og feil ( må Gud forby) .
I 3 timer satt Enkefruen ved Yngves side.. Han løftet opp og inn og frem og P-plass ALT. ALT. Dokumenter, bilder, printer, » skrivebord», bokmerker og passord for alt og det meste. Jeg satt og stirret inn i et univers som jeg ikke skjønte et skvatt av .
Men som man er helt avhengig av. Hvor hjelpesløs man kjenner seg. men Yngve er en prins. MACen står klar. Jeg stryker den over skjermen når jeg glir forbi.