Hvem skulle trodd at annosesidene nå er fulle av eksotiske tilbud om knalldyre reisefristelser til fjerne destinasjoner. . Har vi så god råd? Er verden så trygg ? Er fremtiden lys og lystelig ? Det snakkes om dyrtid og bevisste forbrukere på jakt etter billigvarer i mathyllene.
Men helsider med fristende styggdyre turist-tilbud viser jo at noe ikke stemmer her. Det ER et marked – Ellers hadde de ikke stått der. Bransjen vet jo hva de gjør, hva betaler for og tjener på. Følgelig farter vi og farer selv i disse trengselstider.
Som gammel og hjelpetrengende har man begrenset svingradius hva gjelder å reise avsted. Men man kjenner på reiselyst – for å få et annet perspektiv . Det kan kjennes litt trangpustet i heimen innimellom. Og trykket fra nyheter tvinger frem flukttanker om bort og vekk.
Hva med et kurbad! Et sanatorium – het det også. Et hotell hvor man skulle pleies for sine vondter , nyte bad og kost og kultur, sitte ute i frisk luft og med utsikt, i fluktstoler med ullpledd og lese bok. Først og fremst stillhet og ro. . At tiden er stoppet opp.
Vi lever i digitale tider. Det går for fort. det blir for mye .Vi savner å kunne fordype oss, lese godt og lenge en god bok. Vi har fått et drug – mobilen og internett. Hva med et sted for sunnhet både i kropp og sjel uten støy fra verden omkring oss.
Hva med et kurbad, tenkte man så. .
Ingen annonse om det, nei.
Det er ikke kurbad i Norge. Det popper opp spa og badeland og massasje og kosthold med sundt og helsebringende ( gjerne forsakende ) mat og drikke ( les alkoholfritt ).
I Europa er det vanlig med kurbad. Over grensen i Sverige har de forstått poenget.
For mange år siden fikk vi Norges første hotell med spa og behandling – alt basert på havvannet ved Statt. Og historisk og kulturelt tilbud med besøk på Selja og klosterruinene og fottur og klatring opp i hulen hvor St.Sunniva ble funnet. Selje Hotell var for mitt vedkommende en slags pilgrimsreise sommer som vinter. Det var et dannet og forankret spa–hotell. som et slags kurbad. Og en praktfull natur der vest mot storhavet.Dessuten var det gjerne foredrag enten av vertinnen selv Gerd Kjellaug – eller av gjester som var kunstnere, forfattere eller skuespillere. For ikke å snakke om utøvende lokale billedkunstnere . Det ble også arrangert operabesøk over til Nordfjordeid .
Akk ja. Det var ikke billig dengang. Norske hotellbesøk er ikke billig idag heller. Men når vi reiser i utlandet, er det liksom naturlig at vi drar kortet. Vi drar kortet helt automatisk .Unner oss det meste både til lunsj og middag. Lite prisbevisste. Som om det er annen valuta på vårt norske budgett I Norge skal det være billig på hotell.
Ungt folk skal reise og oppleve verden. Men i voksenlivet kunne man trenge til fristed for kontemplasjon og påfyll. til ro og indre orden. Kombinert med sunn forpleining og ekte kost og losji. Samtaler og fellesskap rundt kvelds-lampene.
Når leser vi helside annonsen om Kurbadet nær nasjoalparken eller ved en stille sjø på flatlandet eller mot havet der vest?
Mange av oss er klare, tror nå jeg.