PRIVATPRAKTISERENDE RIKSRADIO

NRK P2 har skaffet seg sommervikarer. Morgen og ettermiddag, dag etter dag, får  snakkere og synsere og musikk-elskere bruke eteren til å nettopp snakke, synse og spille musikk. Og sandelig kommer de ikke i ønskereprise også neste dag. Gleden er på de opptredendes side!

Noen av oss befinner oss i hjemlandet om sommeren. Noen av oss liker å kjenne på fellesskap og norskhet selv om vi er i feriemodus. så vi har alltid NRK radio på.

Aviser leses aldri så godt og nøye som i sommerukene. Det hører til dagens høydepunkt å gå til postkassen etter dagens omadresserte utgaver. Vi suger til oss nyhets-spalter og verdensbegivenheter. Lengre kronikker blir inntatt i dypeste konsentrasjon Det er en gedigen missforståelse hos redaktører at vi slutter å bruke hodet når vi ferierer.  De tykkeste bøker er dessuten sommerlektyre. Men avisene er tynnere og tynnere. Hadde vi ikke hatt reklameinnslag fra Living, hadde vi trodd utgaven på trammen var en lokalvariant. De skarpeste pennene har tatt ferie. Forunderlige beretninger om personer eller begivenheter som plutselig er hentet opp og frem, fyller sidene uten at vi skjønner hvorfor. Men vi leser og blir veldig informert, uansett.

Tilbake til riksradio; bortsett fra værmelding som har sin høyste lyttersekvens i sommerukene og som takk og lov kommer til faste tider og  med uinnskrenket kvalitet, så blir vi radiolyttere ustoppelig forvirret over programposter som både er  forskjøvet og forandret og forminsket. Vi kjenner oss ikke igjen – og det liker vi ikke. For radio skal være som klokketider og dagsrutiner. Vi henger våre hverdagsliv opp mot programposter. Vi skifter aldri kanal . Vi liker våre vaner, og NRK er nettopp det. Særlig vi som alltid har på P2.

Noen somrer gled vi som svikere over til NRK P1 og Reiseradio’n. Kjenningsmelodien får fortsatt frem i oss kjære minner om da barna var små, og solen skinte, og livet stod stille noen uker.  Vi hygget oss med muntre ettersøk etter ondulaten som hadde rømt og  katten likeså. Vondt var det å høre at de unge måtte ringe hjem for noen var blitt svært så syke – slikt trengte man Riksradio til dengang man ikke hadde mobil. Viktigste grunn til å høre Reiseradio var selvfølgelig værmeldingen. Og eskortetjensten over fjorden. Ikke at vi var i båt, men likefullt – det hørte til de faste lyttegleder. Som Fiskerinytt i gamle-dager.

Denne sommeren har man i NRK – P2 innvitert gud-og-hvermann til å være programvert en hel klokketime på beste sendetid. . Kjente utenriksministre og mindre kjente arkitekter, skribenter og  artister og ja, folk flest popper opp og snakker til oss. Og straks vil de glede sin musikk-sans med oss også!

Med utstrakt grad av frimodighet kommer de mot oss på luften med sine betraktinger om livet, havet og kjærligheten. Om sitt yndlingstema om folkemusikk eller Skottland eller faget sitt.  Veldig mange skal belære oss. Antagelig har vi godt av det, naturligvis. Men det oser pedagogikk, og vi kjenner på at det er vel og bra med kunnskap, men denne oppdragelsen vil vi helst slippe.

Musikk-valget er avslørende. Der viser det seg at status og kompetanse og yrkes-ekspertise med påfølgende respekt fra vår side plutselig dratter ned når de kommer frem med yndlingsartister og personlig tonesmak. Vi trodde kultiverte folk likte kultivert musikk, men nei- her kommer Snoddas og  både rock og roll i skjønn blanding. Godt voksne folk mener tydeligvis at de skal være unge. Det gjelder for all del å være i tiden, være kule. Like ille er det å lytte til de sentimentale valg av privat tonefølge. Ikke at vi ikke kan forføres av tidens rytmer og sangens innhold, men her mikses alt i en eneste hop uten verken mål eller mening. Da blir det ofte støy og tomhet.

Programposten hvor hvermansen har timen for seg selv, er som konsept en godt innarbeidet ide i mange riksradioer. Ikke minst i Sverige hvor det å være Sommerprater er blitt en institusjon. Det er høystatus å bli invitert. Også vi nordmenn har kunne oppnå den ære. I år er det den unge AUF-formannen som er vår representant.

Men dette programmet har en stram regi, med tydelig linje og plan og sammenheng. Dermed blir det også god radio. Vår hjemlige NRK P2- variant mangler tydeligvis nettopp det. Form og innhold, musikkvalg og tema er ikke god journalistikk. Alt blir for mye av et amatør-mesterskap. Går-det-så-går-det. Ikke er det skarpt  eller farlig. Ikke har det gjennomtenkt verken form eller innhold.  Værst er at det ofte blir bare banalt og privatpraktiserende.

Vi har det nok med egne banaliteter om vi ikke skal lytte til andres . P2 skal være kvalitet. Ikke minst når vi skal møte mennesker i hverdagen og i sommermodus, sendt over riksnettet.

 

 

 

 

 

 

Én kommentar til «PRIVATPRAKTISERENDE RIKSRADIO»

  1. Helt uenig med deg her! Syns det er veldig flott med sommerpraterne jeg! Mye mer spennende, morsomt og variert enn veldig mye annet som er på radioen 
    «Kultivert musikk», hm….

    Syns dine synspunkter her rett og slett bare virker veldig sure…

     (Ble ellers litt overrasket over å se at du faktisk har flere stavefeil i teksten din da! Sannelig med d, to s-er i misforståelse, invitere med to n-er!!!) Ikke så imponerende!

Det er stengt for kommentarer.