I tidlig morgentimer gikk jeg forbi Oslo Nye Teater. Jeg er stor tilhenger av det teateret og ikke minst teaterssjefen selv. Her om dagen fikk jeg på radio en forsmak på musikalen som nå skal oppføres og la da ikke merke til at den på norsk skulle hete THE PRODUCERS ! Mel Brooks verdens-suksess kunne vi glede oss over nok engang for hans Hitler-rock lød gjennom eteren, og nå skulle alt oppføres i full bredde og for fulle mugger på teateret i Oslo.
Jeg noterte meg dette og hadde begynt å glede meg til begivenheten. Det er mye styr rundt den scenen nok engang. Det dreier seg om økonomi – tenk det! Det er Oslo’s eget teater, og kommunen gir visstnok ikke nok støtte og hjelp. Mel Brook vil redde dem, tenkte jeg og så frem til seieren både kunstnerisk og økonomisk.
Som kinodame i årevis kjempet jeg en tapper kamp for å heve respekt for film som kunst og kino som kultur. Som et ild-sverd i kampen hevet jeg stadig stemme og våpen mot filmimportørenes i deres trang og tendens til IKKE å oversette filmenes Hollywood-tittel på amerikansk til klingende norsk når filmen skulle opp på norske kinoer. Ofte mente de at produsentene » over there» ikke tillot dem å selge mesterverket på vårt nasjonale språk, oftest argumenterte de at de ikke lot seg gjøre for det ikke fantes norske ord og vendinger som var dekkende. Men innerst inne dreiet det seg om penger, selvfølgelig. De sparte kostnader til plakat og trykk og tittel. Og så solgte de filmen så mye lettere og bedre og mer innbringende for alle hadde allerede hørt om produksjonen i månedsvis med stjerner og aktører.
Jeg slo tilbake så hardt jeg kunne – ustoppelig. Filmer på norske kinoer skulle ha norske titler! I den senere tid har da Norge filmpremiere samtidig med USA og Europa forøvrig, så forhåndslanseringen var betydelig svekket. Oversatte bøker hadde alltid en norsk tittel, og litteratur var kultur, dessuten! Og alltid var det norsk på teateret, skulle man mene.
Idag morges innså jeg at nei – nå er det også slutt. THE PRODUCERS skal stykke hete. Med undertittel DET VÅRES FOR HITLER. Så hvorfor i all verden kunne de ikke kutte innledningen og kaldt forestillingen bare det, da? Vi må ikke skli stadig glattere og lettere inn i det anglo-amerikanske språk-området! Vi skal i smått og gjerne i stort stå imot, bremse opp, nekte å snakke engelsk alle sammen!
Er det så nøye, da? Er nå dette noe å hisse seg opp mot? At et sølle byteater i Oslo selger seg selv og sin verdensberømte musikal med orginaltittel? Antagelig ikke – det har hendt før. MY FAIR LADY – ikke sant? Akk ja – det går nok den veien. Men innimellom gjør det godt å rope ut et siste varsko.
Med oppmuntrende hilsen om suksess – uansett!
Kan ikke være helt enig, da tittelen noen ganger blir helt feil hvis de oversetter direkte eller poenget forsvinner. Stjerne-eksempelet er «Look who’s talking» som betyr noe sånt som vårt uttrykk: «Rette ræva som feis.» Oversatt til norsk ble dette «Se, han snakker» og det har ikke noe poeng i det HELE tatt.
Men det er når engelsktalende filmer settes opp. Helnorske er noe annet – men der kan de da for guds skyld finne bedre titler enn snåle titler? «Uno» «Hawaii Oslo» eller hva den heter… Det er flere norske filmer jeg ikke husker i farta, de kom ut i samme epoke som «Uno» og er ikke norske titler for meg i det hele tatt.
Men vi er forskjellige 🙂