LILLE POSTBUD, MIN DUE, KOM TIL MEG MED DITT BREV.

Når man er 84 år og ikke kan gå uten rød krykke eller rød rullator, da er man helt avhengig av bil. Og heldigvis også med HC – skilt og tillatelse til å parkere på HC-plasser. Det blå skiltet ligger tydelig foran slik at ihuga parkeringsvakter og misunnelige billister kan se at man er altså offisielt HC-godtatt.

For å gjøre det vanskelig og skape byråkrati, så må man søke hvert 4 år om fornyelse! Som om man blir yngre eller mindre kronisk lidende med årene. Da man oppdaget i sen oktober at det blå skiltet var utgått dato 31.oktober, tok man en rask telefon til Bymiljøetaten hvor man ba om en fornyelse og forlengelse.

Men bastant NEI – man må sende inn skjema og legeerklæring og fysioterapeutskildring av hvor stiv og gammel man er. Og blir. Og sertifikat og foto fra butikk, ikke egen mobil. . Fastlegen godkjenner og bevitner at – jo, man er ikke blitt yngre og aldri friskmeldt.

Så går alt dette i posten med frimerke og legesenter-konvolutt. ( man kan ikke sende elektronisk) . Da er det at det blir plunder og heft. Sekretæren mener det er Bydelen som skal gi tillatelse. og sender brevet dit. Det var feil. Det var Bymiljøetaten.

Som bruker av bil og avhengig av HC-kort, begynte man å bli engstelig. Og ringte og ringte og ringte – bydelen som ikke visste om brevet. Og ringte og ringte etaten som ikke hadde peiling på søknaden i konvolutt.

Det er Oslo kommune både som bydel og etat. Og jeg som skatte- betaler og trengende parkering for dyr bil og gammel kropp. Alt blir plutselig veldig stort og forunderlig byråkratisk. En hver kontaktperson skal høflig undersøke og ringe tilbake. Det skjer ikke.

En gråkald dag handlet man på CCVest. Med HC-kort i ruten på bilen og parkering på HCplass. Den dagen kom nettopp de ihuga parkeringsvaktene og noterte at dato på kortet var forbi, tillatelsen var utgått 2 uker før.

Jeg kom stabbende med rød rullator og oppdaget at det lå en gul lapp under vindusviskeren. Kr. 990,- i bot.

Så her sitter man og stirrer ut mot både en due og et postbudet og håper på et brev!

Før man starter helt på nytt.