Så sitter vi der, da. Ferdigspist og ferdigfeiret siden november. Det er jul og plutselig er alt ganske så stille. Det ustoppelige førjulskonserttilbudet, boklanseringer, teater og morro-oopptreden, sosialjulebord i enhver forening , , styrer, vennekrets og på jobben – alt er over og forbi.
Romjul er det stilleste vi vet. Bare nyttårsaften smeller vi til. Men så kommer januar som aldri tar slutt og som er mørk og fattigslig , ikke minst på konto.
Sporten redder de mange. Man møtes i sporet eller i bakken. I riktig gamle dager var det tid for de store middager med familien og venner, slekt og naboer.Men denslags gjør vi altså unna i desember.
Og fellesrommet er nedskallert. Bortsett fra NHO-middagen, er det offentlige i dvale. Og godt er kanskje det.
Hvis vi så likefullt møtes, må vi snakke sammen. Ikke med betroelser – de blir gjerne så banale. (Vi har nok med våre egne banaliteter) . Og ikke om sykdom. Og ikke om barnebarn. Da har vi gått tom for temaer.
Jo eldre vi blir, jo mer interessante er vi. Derfor må vi snakke sammen om noe som løfter oss og gir inspirasjon både til oss selv og andre foran peisen.
Herved anbefales følgende temaer:
1) Snakk bok! Hva leser du for tiden?
Folk leser mer enn vi tror. Før eller siden befinner man seg på solseng ved havet. Det er en stor lykke hvis man bare har med seg en GOD bok, tykk og viktig. Ungt folk har det travelt ved havet. Vi eldre er der for å hvile og få styrke. Men noe av det mest oppmuntrende i livet, er å notere seg hvor mange som leser bok når de ferierer!
Og når folk på buss og trikk har nesen ned i en skjerm, og mange ergrer seg over det – så tenk på at de kanskje leser bok på brett! Folk leser og leser. Og derfor vil vi så gjerne snakke om boken også.Bare prøv – sett igang!
2) Minister Skei Grande la nylig frem sin kulturmelding. Der sier hun at hun vil løfte opp DANNELSES-BEGREPET. . Hva er dannelse? Kjør debatt. ! Er det å være pen i tøyet, snakke fransk, åpne døren for damer, vise hensyn, har respekt, være boklærd??? Selv har man sittet til bords med mye fint folk. Utpå kvelden har det nok hendt at staffasjen slår sprekker og blir plagsom og merkbar.
Og motsatt – det enkle, hardt- arbeidende hverdagsmenneske har vist seg å ha en dyp, forpliktende livsførsel av edel karakter – uten å ha lest bok hverken på norsk eller fransk. Dannelse – hva er nå det?
3) Hvem av nålevende personer vil man ønske seg som sidepassasjer ombord på en lang flytur? Da gjelder ikke ektefelle eller nær kompis.
Det er et gøyalt tema. Selv vil jeg ønske meg Kong Harald, helt for meg selv i timesvis, Både fordi jeg, i likhet med alle nordmenn, tror vi er bekjente. Han har jo alltid vært der. Nå vil vi kunne snakke sammen, le sammen, kanskje være stille sammen. Kongen er jo en av oss og dessuten en så kunnskapsrik og erfaren mann . Kinodamen kunne jo bidra med å snakke film med Majesteten. Det har vi gjort før, forøvrig.
Leiv Ove Andsnes vil jeg ha i nabosetet. Jeg har truffet ham altfor kort og sjeldent. Musikk er den kunstart jeg ikke kan leve uten. Tenk å snakke med vår fremste konsertpianist i timesvis. I ro og mak. Uten publikum. Uten flygel.
Den gode samtalen – å konversere som det heter i dannelses-språket – er føde for sjelen og gir vett i pannen. Den blir spenstigere jo rettere vi sitter, er min erfaring. Derfor er det rundt spisebordet det blir som best. Når vi er maks 8 personer kan vi alle snakke med hverandre. Går vi mot sofaen, blir vi mer oppløste i rygg og hode. Og mindre spenstige i snakket. Så sitt til bords – sammen og lenge.
Bryt brødet, løft glasset og la praten gå.