Intet kulturfelt skal være meg fremmed. Likevel blir det nærmest umulig når man blir gammel og dårlig til bens, å dyrke billedkunsten på museer og i kunstgallerier. Ikke at man ikke er ønsket velkommen. Og er man i det siste stadiet hvor man har elektrisk rullestol, så er de mest moderne utstillingsområdene såvel innendørs som utendørs tilgjengelige for besøkende sittende og rullende rundt.
Men vi som er i rullator og stav og stokk- stadiet, for oss er det nesten utelukket. Man kan legge en vennlig løype, man kan plassere sofaer og benker innimellom, og man kan selvsagt be om trillehjelp fra pårørende eller vennligsinnede. Men generelt sett er denne kunstarten og kulturopplevelsen bare å glemme. Hvis man bare for seg selv i all beskjedenhet på en vakker dag vil se Munch eller de siste sensasjonelle gjenstander fra Oldtiden, så greier man det ikke. På egenhånd.
Kirker og kinoer, opera og teater og konsertsaler – der kan vi med gangbesvær komme oss enklere på plass. For i disse lokaliteter skal vi oppleve oppleve kunsten sittende! Billedkunst og museer skal oppleves gående, mobilt . Det er forskjellen. Bittert, men sant. Plunder og heft, rett og slett.
Siden man skildrer alderdommen og kulturopplevelser . Velsignet være boken. Og velsignet være radio og TV. Her kreves ikke mobilitet og styrke i rygg og bein. Bare i hodet, riktignok. Men helt til siste dag hvis det fungerer – og syn og hørsel – ja så kan man leve fullt og helt i kunsten verden på skjem og med bok også som olding . Takk og lov.
Men det er da merkunderlig at når kjentfolk blir portrett-intervjuet – være seg ung eller voksen – og de skal svare på spørsmål om hva de er redd for eller hva de ville egentlig ha blitt, hvem de vil stå i heisen med osv – ja, så blir de også spurt om siste kulturopplevelse. Det har aldri hent meg at jeg har lest noen som nevner at de har hatt kulturopplevelse på TV ! Aldri! Enhver amatørforestilling med barnebarn, enhver eksperimentell teateroppsetning og nyeste operaballet – selvsagt. Det er kultur, det.
Man aldri vedstår interessante folk seg at de har opplevd STOR kunst eller berikende kultur på TV.
Bortsett fra sport, da.
God Pinse.