Som kinodame gjennom 25 år måtte man lære seg å lese byen sin. For det første hadde man kinoer fra Lambertseter til Aker brygge, Eldorado og Colosseum, Soria Moria og Gimle – alle hus hadde sin profil og sitt publikum. Skulle man programmere riktig film for rett publikum måtte man vite hva som foregikk i byen, hva man konkurrerte om oppmerksomhet med, sport og spill, vind og vær. Kinodamen bodde i sin by, stod i vestibylen for å se hva slag folk som kom til hvilken film, opplevde bydeler og strøk, tok livet på pulsen. vinter som sommer, regn som sol. I 25 år.
Nå er byen min helt annerledes. Jeg kjenner ikke byen igjen. Jeg sykler og sykler gatelangs og skjønner meg ikke på hva som skjer. Ikke er det hverdag, ikke er det ferie, ikke er det rytme, ikke trafikk. Butikker er åpne, folk glir forbi. Folk i fritidsklær, ikke kontorklær eller på vei til lunsjrestauranter. Og gatene er stille. Parkeringsplasser er halvfulle.
Det eneste overraskende er antall syklister. Og hunder! Aldri visst at de var så mange som lufter så mange hunder. Og hvor i all verden har syklistene vært før? – ja ikke dem som i trangsittende fartsantrekk som farer avgårde til kontoret om morgen og hjem på ettermiddag – nei alle familiesyklende grupper av far og mor og barn som nå ut på formiddagen tar turen til parker og langs kaien og til Bygdøy.
Hadde det ikke vært fordi vi lever i skremmende tider kunne vi hygget oss over dette langsomme, stille Oslolivet. Strålende vær. Lysegrønne trær og påskeliljer og hvitveis.
Kinodamen liker det ikke. Har aldri likt stille byer. Trivsel i trengsel skal det være Pulserende arbeidsliv, kontorliv, turister, handel og vandel. Havnetrafikk med Color Line og Danskebåt. Dessuten var det en dagsrytme med morgen-rush og ettermiddagstrengsel på veier og gater. Kollektivtrafikk hvor menneskemylderet kom opp og ut fra T-banen.HVor trikk og buss skapte kaos og privatbilister trosset klimakrav og bakset seg frem. Og en ukerytme med annerledes lørdag og selvsagt søndag i byen. For kinodamen kjente dette på pulsen . Slik skulle det være i fellesskapet.
Kino og kirke er nå stengt. Ingen ting stemmer.
Jeg ser, jeg ser..Jeg er vist kommet paa en feil klode! Her er saa underligt…