KÅRE WILLOCH – OGSÅ BEST PÅ KINO.

Det var en tid hvor kinokulturen og filmtilbudet i Oslo hadde en stor oppslutning. Byen hadde et tilnærmet monopol – alle kinohus hadde en egen profil og repertoaret måtte ha en kulturell forpliktende bredde. Kinoen var jo kommunal, eid av publikum selv og skulle dekke et tilbud til høy og lav, ung og eldre. All norsk film skulle bli vist og viktig var å balansere opp europeisk film mot den angloamerikanske dominans. Nordisk film og » den andre filmen» – asiatisk og film fra sjeldne kulturer ble vektlagt og vist.

Statsminister Kåre Willoch var inne på tanken om også å omgjøre kommunal kinodrift til privat foretagende. Siden denne kinodamen hadde statsministeren som nær bekjent, ble det utvekslet mang en meningsutveksling mellom oss om dette. Men Kåre Willoch tenkte klokt – det som er i orden, bør ikke repareres. Oslo Kinematografer forble kommunal i hans tid.

Kåre Willoch var en sann kinovenn, nemlig. Han kom mer enn gjerne på premierer, men tok ofte nærkontakt med kinodamen for å få en anbefaling sånn til hverdags. Han og AnneMarie var trofaste besøkende – kino er jo så upretensiøs og kan bare tas i farten når man har en ledig stund.

Jeg husker godt at han gikk på Gimle kino for å se en tåreperse av en amerikansk film – «Terms of Endearment» med Jack Nicholson og Shirley MacLaine. Jeg undret meg over hans valg, men i etterkant har jeg tenkt at Kåre Willoch som var en veldig privat og litt sky person og alltid vennlig og med kontrollert agerende – kanskje han likte å sitte der i kinomørket og la følelsene ta tak. Kinorommet er jo det eneste rom hvor vi kan gråte. Det kan også statsministre trenge til – tenkte jeg.

«Man blir bedre statsminister jo mer man går på kino» . Film på kino den gang da ga en nærhet til hva som rørte seg blant folk flest. Dessuten var kinofilm den kunstart som nådde verden ganske samtidig i motsetning til andre – litteratur – opera – musikk – billedkunst. Idag er det digitale rom globalt fullt av alt og det meste. Det er bare å taste vei.

Kåre Willoch var min favoritt statsminister fordi han gikk så mye på kino. Hverken Gro eller Stoltenberg fant veien til Oslo-kinoene så trofast og så ofte.

Statsvitere og historikere får forske på Kåre Willoch som politiker og statsmann . Kinodamens analyse er kun en sorgmunter parentes .

Med dyp takknemlighet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *