KALMAR -UNIONEN – LA OSS BEGYNNE DER.

Nå er det to av oss!  Min favoritt-avis WEEND-AVISEN har et tankevekkende intervju med Gøran Rosenberg, svensk forfatter og samfunnsdebattant. Han utlegger sin dype bekymring om det europeiske felleskap hvor han ser tegn på forvitring, som  smuldrer opp. Han konkluderer med å sette sitt håp til den skandinaviske ide – (  Kalmar-unionen som jeg med stor frimodighet har spissformulert den samme tankemodell )  som en start, et eksempel på hvordan det kunne gjøres.

Gøran Rosenberg har lenge vært sentral i svensk åndsliv. Han representerer i egen person noe av det som stimulerer, som utvider og gir næring til en felles kulturell forståelse av å være skandinav, norsk og nordisk. Hans bakgrunn er jødisk, noe han i sin siste prisbelønte bok » Et kort opphold i Auschwitz»  beskriver dypt og inderlig ved å portrettere sin far. Boken ble hedret med August-prisen 2012. Videre har han vært journalist og  programleder. Men fremfor alt har hans bøker med temaer som moral, demokrati og rettferdighet i en idehistorisk sammenheng  skapt stor interesse og stor respekt hos et bredt, lesende publikum i samtlige nordiske land. Også i Norge, må vite.

I det overnevnte intervju tar han samtidig opp tema;  digitale medier. Fordi den offentlige debatt foregår  nettopp på denne arena, utvikles en kort-tenkthet, en fragmentert kommunikasjon hvor dybdeborring, ettertenksomhet og mangel på sammenheng blir påtagelig. Og det er svært alvorlig, mener Rosenberg.

Rosenberg understreker at  vi i Norden må forene vår felles offentlighet, praktisere vårt  felles nordiske kulturgrunnlag, bygge videre på den tillit vi har til hverandre på så mange plan innenfor politikk og de sosiale systemer.  Hvordan skal det mangfoldige Europa forenes i mer enn økonomi og penge-enhet hvis ikke de nordiske land med sin homogene kultur  skal kunne greie det?

Vi trenger visjoner i vårt lille land. Vi har nettopp kjent på følelsen, vi som er tilhengere av EU da Nobels fredspris ble utdelt i desember, da vi gikk i fakkeltog i svarte, kaldmørke kvelden. Vi trenger å tro på et prosjekt utover byråkrati og stålunion og penge-enhet. Et prosjekt som handler om solidaritet, om, som europeere, lære hverandre å kjenne på ramme alvor, interessere oss for naboskap og medmenneskelighet. Vi er i samme båt, og vi trenger hverandres krefter og kreativitet for å bekjempe farlige krefter som populisme, negativ nasjonalisme og voldelig opprør.

Vi kan begynne med oss selv her hjemme på berget. Lese svenske bøker om mer enn mord og drap, se dansk TV utover spenning og krim, , holde tritt med de politiske partier i de nordiske land, følge debattprogrammer, kjenne til nabolandenes kulturprofiler, – som Gøran Rosenberg . Vi nordmenn er ganske så likegyldige for naboskapets åndsliv , men vi vet alt om sport og spill og ser Skavlan – som forøvrig er et jubelprosjekt for Kalmar-unionen.

Rosenberg mener nasjonalstaten er utilstrekkelig som tilhørighet i fremtiden – hvis vi skal unngå å synke i et mørke. Så alvorlig sier han det. Vi må skape et nytt Europa som  er legitimt, som er nødvendig og godt. Vi norske må trenge til  og kjenne på at Danmark og Sverige er mer enn ferieland og billighandel. Vi er for få i dette landet  – vi kan utvide oss selv i en FELLES skandinavisk offentlighet hvor vi våger uopphørlig debatt med åpenhet og uenighet. Dermed kan vi på ramme alvor  kjenne på at de  angår oss.

Til dette gigantiske prosjekt trenger vi ledere som kan argumentere godt, som kan tenke stort, langt  og klokt.

Gøran Rosenberg nevnte ikke navn.