Det har vært et jubileum i mitt liv. . Visste ikke at 85 år markeres som jubileum. Selv hadde jeg hatt stor 80 årsfeiring og tenkte at det var det – i påvente av 90års bursdag. Men et hint om at jeg ville fremstå med bilde i avisen under Avdeling RUNDE ÅR, . så skjønte jeg det ville bli alvor.
Som måtte følges opp – selvsagt – tilfelle noen kom innom. Man fikk invitere til kake og «brus» , stående, gående, sittende de venner man fortsatt har i live pluss familie i tre generasjoner gudskjetakk. Det ble STORT. Alt godt kommer til meg – meg gives så meget.
Slike markeringer fører med seg at man så ser seg selv bakspeilet . Stanser opp . Å fylle 85 er noe annet enn å fylle 84 eller 86. Jeg hadde forøvrig aldri trodd jeg skulle bli SÅ gammel. Man ble ikke det da jeg vokste opp. 85 år er fryktelige gammelt. Og for et laaaangt liv man har levd!
3 konger – en hel verdenskrig – Hambro og Gerhardsen – Sæverud – m.m.m. Det sniker seg på nostalgi og melankoli -De mange ordentlige vennene, de som kom først – er jo døde. Veldig mye tungsinn før jubel og takk trengte seg på.
Selvsagt er det mer sundt og oppbyggelig å se fremover ! Legg en plan. ! Nok en gang.
For da man fylte 50 år , kom det plutselig sigende en slags » depresjon» : – nå er man der hvor alt er gjort. Ferdig-levd, liksom. Det var det. Men så – jeg la en klar plan den gang Jeg ville bli 90 år! Da hadde jeg 40 år igjen – et helt liv. Jeg ble sterk og glad og tok grep.
Men i sannhetens navn og et faktum er at nå er det bare 5 år igjen. Men nei. Jeg har lagt en ny oppdatert plan igjen. Jeg vil bli 100 år nemlig.
For det er noe jeg MÅ få oppleve .
1) Brev fra Kongen! ( jeg er redd det blir Kong Haakon 8 )
2) Jeg vil få oldebarn ( har gitt beskjed)
3) Jeg har unge sønnesønner som jeg vil se hva de vil bli til når de blir store. ( om 15 år har de en retning.)
4) Min sønn har kjøpt et stykke Norge. Med bevaringsverdig og forpliktende planer. Det MÅ jeg få se realisert, som stolt mor. .
5) Norge inn i EU. Mitt ekteskap er tuftet på det løftet. Og til nå er det det eneste positive resultat av det prosjektet. Jeg er en troende tilhenger til det siste.
Så nå må jeg ta alle knep i bruk. Trene de muskler man har, spise lite og sunt, drikke enda mindre vin, mer vann, søke påfyll av glede ( og gjerne latter!) , innrømme samtidig at alder gir begrensninger. Meditere og være på plass med seg selv.
Men man har et prosjekt! 100 år er i hvert fall et rundt tall. Ikke sant?