JEG – EN DIGITAL NABOKJERRING.

Da statsministeren i sin nyttårstale  kom med sin anmodning om at vi på nett skulle bry oss mer, delta, ha mer omtanke, ble jeg som Seniornett-dame inspirert til videre engasjement for å få Det Voksne Menneske opp og avsted på Internett. Antagelig var det uttrykket » kjerring» som satt meg på senior-tanken.

Jeg har lenge hevdet at de sosiale media ikke blir sosiale uten at også vi i Den Tredje Alder har en stemme og et ansikt i dette nye digitale fellesskap. At erfaring og livsperspektiv burde komme med og inn i samtalen og debatten som foregår på nett. For ikke snakke om kompetanse og refleksjon .

Jeg må innrømme at det dessverre ikke er noen garanti for tolleranse og åpenhet i debatt og samfunnskritikk at det eldre menneske deltar. Kanskje snarere tvert imot – vil mange hevde.  Nyskjerrighet og undring, vitebegjær og energi tillegges nok helst det unge menneske. Den voldsomme utvikling av digitale media har kastet ut som svingslag, folk med tendens til skepsis og refleksjon underveis. Moderne teknologi går så lynraskt med oss alle at det lett knuser mennesker som fomler og kvier og lurer på om fremskrittet egentlig går fremover. Derfor er det vel slik at over 400 000 nordmenn over 50+ i alder ennå ikke er på  internett.

Statsministre og vel de fleste av oss alle er blitt rystet og oppgitt over all den forurrensning som det nye nettsamfunnet har vist seg å inneholde. Rasisme, terrorisme og mørke avgrunner av meningsytringer er tilgjengelig og griper om seg i miljøer som er sårbare og ikke minst farlige. Redaktøransvar er såvidt påbegynt. Anstendighet, respekt og konsekvens for den som ytrer seg, er etterlyst fra alle hold – også styresmakter og det politisk og kulturelle samfunn.

Kanskje er vi i halen på en tiger. Hoi – hvor det går.

Selv satser jeg på at sivilisasjon står og faller med at det på dette område som på alle andre sider av samfunnet, MÅ være blandt mennesker respekt og likestilling mellom ALDER -såvel som mellom  kjønn og rase. Det digitale fellesrom må derfor også ha aktive eldre og voksne mennesker som mener og skriver og høres og synes.

Men også i denne sammenheng kreves moral og anstendighet – at vi handler etisk. Det etiske menneske er det vel statsminister Stoltenberg ønsker å påkalle med sin betegnelse om nabokjerringa. At vi bryr oss. At vi har respekt – uavhengig  alder, kjønn, rase eller tro.

Som praktiserende blogger, twittrer og facebook-person tar jeg meg i stadig å korrigere meg selv i hva jeg ytrer meg om og hvordan ordene spretter frem og ut av meg.  Ironi og ordlek, korte satiriske kommentarer kan lett bli lystelige hilsener ut i rommet.  La meg bare tilstå at jeg etter 22.juli flere ganger har «bitt av meg tungen» og tatt meg i å ha slettet meg selv i farten fordi  jeg nok var iferd med å bidra til en verbal forurrensning i kjapp mediadebatt.

Senest igår snublet jeg over Carl I. Hagens tragiske trafikkhendelse og var på nippet til å sende en ironisk twitterhilsen. Sent på kvelden så jeg mannen i sin ekte og fortvilte menneskelige sorg over hva han hadde forvoldt. Jeg skammet meg over min vulgære skrivelyst og takket forsyn og forstand for at jeg tenkte meg om og strøk meg selv ut og vekk.

Takk herr statsminister, for klok hilsen. Jeg skal forsøke å bidra med mitt.