Det er mye turbulens omkring folkesdomstolen i Haag. Til de grader dreier det seg om storpolitikk. Vi prøver så godt det lar seg gjøre å forstå hva den siste avgjørelsen , dommen, innebærer. For egen del må jeg tilstå at dette må jeg overlate til større hjerner og ditto innsikt. For dette har konsekvenser med blodig innhold dessuten.
Som yrkesskadet av å lese film på kino og store skjermer , opplevde jeg domstolens inntreden og tilstedeværelse på nyhetsoverføring som et unikt bilde på alder og verdighet.
Inn gjennom en stor og vakker dør kom de 15 dommerne på rekke og rad skridende og veldig sakte – en etter en og entret podiet med et par trinn før de satte seg på sine store og vakre stoler. De var alle eldre, kvinner og mest menn. Noen hadde en stokk, noen kanskje mindre rake i ryggen. Men alle i tung ro ikledd tunge, sorte kapper og hvite skjortebryst.
Det var en stor seremoni, en sjelden sådan.
For vel er mange av oss skrekkslagne over gamle menn som nå skal gjenvelges til president i USA. Den ene er ikke bare gammel, men korrupt og løgner. Den andre står det respekt av – men han er rett og slett for gammel. ferdig-snakket.
Vi trenger ung kraft og ung energi sammen med erfaring . I politikk som i statsledelse og i rettsvesen og næringsliv . I Frankrike har de valgt en ung mann på 34 år som statsminister – den yngste i fransk historie. Han ser dessuten enda yngre ut. Det er oppsiktsvekkende og dristig. Bare å følge med.
Her i Norge har vi en god blanding av unge og voksne, og noen eldre folk i ledende verv og offentlighet – kanskje litt for eldre, vil noen nok si. Men heller er det mangel på sosial bakgrunn og yrkeserfaring i bred forstand . Det blir vel mye spesialisering og lukkede miljøer . I det juridiske landskap ser det normalt ut med sunn blanding, så vidt man kan vurdere det utenfra.
Men tilbake til domstolen i Haag. Dette skue av eldre mennesker som entret verdens scenen foran våre øyne, ble et melankolsk og dramaturgisk øyeblikk. Alt stod liksom stille. Her ble det visuelt med det aldrende mennesket . Det er en sjeldenhet.
Før alt ble larm og leven og forferdelig alvorlig i både form og innhold.
Dette til ettertanke.