Gerd Kristiansen får så hatten passer fra kvinner ute og kvinner hjemme. Hun tråkker på folks hverdagslykke også, nå. Da kjente på at nå må jeg gi Gerd Kristiansen et forsvar.
Ikke vet jeg om hun trenger meg til å forsvare noe som helst der hun sitter i den mektige Lo-stolen. Men da jeg så førstesiden på Aftenposten den morgen om at hun mente hjemmeværende kvinner skjøv morsrollen foran seg og dermed sviktet landets produksjonsliv – da kjente jeg instinktivt at nå smeller det!
Ganske riktig. Ikke før Morgennyhetene på NRK P2 hadde forfulgt damen og hennes uttalelser, før nett og media rullet ut dundrende kommentarer fra blå og røde, grønne og gule feminister av i dag og i går. KrF- formannen ble avbildet med trillende barnevogn, nyforelskede Høyre-damer slo til med på-den-ene-siden-og-på- den- andre, men dog, det gikk da ikke ann!
Gerd Kristiansen stod opp mot stormen og forklarte at ting henger sammen, og at hun mente alt langt mer mer nyanser, selvsagt. Men spissformuleringen var ikke til å misforstå. Det visste Aftenposten. Det visste vel flere av de umiddelbart oppmerksomhetstrengende. Men all pr. er god pr. i disse valgkamp-tider.
Etter hvert måtte Gerd beklage. Det var ikke SÅ vondt ment.
Min solidaritetsfølelse med Gerd gikk på dette med førsteside-oppslag for en litt slumsete uttalelse. Jeg kan ennå kjenne jeg blir svett i hånden den gang jeg selv på førstesiden i Dagsavisen som kinodirektør slaktet Liv Ullmans film Troløs. Grusom feil. Grusomt spetakkel i 1 uke. Men så roer alt seg. Det går over. Det gjelder bare å gjøre opp for seg – det er det som avgjør om du lever videre med respekt.
Gerd Kristiansen som LO-sjef kommer til å klare det bra, tror nå jeg. Hun er organisasjonstrenet og nær virkeligheten – til så lenge – virker ærlig og åpen ( ?!) og vil få mediaråd som forhåpentligvis ikke gjør henne konturløs.
Hverdagslykke – hva er nå det for den enkelte av oss? Gerd var inne på at det er ikke arbeidslivet som alene skal klandres for å ødelegge hverdagslykken, som gir stress og mas og manglende ro i sjel og sinn og i heimen. Mange i de travle arbeidsår har et fritids-liv som ikke ligner » grisen» . De skaffer seg hytte hist og reiser pist, trener både seg selv og ektemann og unger ustoppelig. De skal følge med i vennekrets og motekrets og forbrukerkrets og må være i sirkulasjon.
Både LO og arbeidsliv og vi alle burde si som min mor; «Arbeidet er en velsignelse». Arbeidstagere gjennom fagforeningene har gjennom alle år sloss en kamp for bedre kår, bedre lønn, bedre miljø, bedre ferie og fritid. Det har vært rett og riktig og nødvendig.
Så er det likestillingskampen om likeverd både på arbeidsplass og i heimen. Like viktig, må mene.
Kanskje er det på tide å hevde at Hverdagslykke er å ha et arbeid, skape et egetliv, delta og være felles om felles mål. Jeg tror Gerd og alle med henne og ikke minst NHO, skal sette høyere plikten og gleden ved å ha en arbeidsplass MER enn å lovprise og kreve lønn og ferie og pensjon. Hverdagslykken ligger ikke minst i å ha en jobb å gå til, et fellesskap å høre til i, ha noen som venter og som er avhengig av nettopp deg.
Det går mot sommerferietid i Norge. Da blir det så mye fritidslykke at mange blir ulykkelig bare av det. Mange vet ikke sin arme råd for krav om vellykkethet, kos og hvile. Kjønnsforskere kan rolig notere seg at vi i ukesvis skal nå kunne nyte maten vår sammen med familien vår og vennene våre i laaaange drag. Så får vi bare håpe at produksjonslivet går så det hviner uten oss, at pengene strømmer inn til alt og alle.