HVER GLEDESTUND VI FIKK PÅ JORD

Sommeren 2024 – da alt i verden var sort og fortvilt. Trump hadde blitt skutt i øret og var blitt en helt, Biden var gitt opp, Gaza var fryktelig og Ukraina like ille. Terror. Klimakrise med varmerekorder og styrtregn.

Da da kom De Olympiske Leker i Paris. Da fikk vi gledestunder, da ! Fra morgen til natt. Døgn etter døgn. .

De skal betales med takk. ( ikke med sorg)

Sommerlekene er ennå i skrivende stund ikke avsluttet. Idrett og sport på TV under lekene har vært teppedekket. Strømmetjenester, Etablerte kanaler. Statskanaler. Altfor mye reklame,selvagt. Men kommers er kommers. Noen av oss vet knepene og taster oss frimodig rundt for å finne klassisk fjernsynsdekning.

Allerede ved åpnings-seremonien bare ga vi oss over – vi hjemme foran TV. Paris -verdens byen – var arena. Ikke stadion. Seinen og Eiffeltårnet , Triumfbuen. Trocadero, Louvre – broer og trapper og båter – alt var arena for sport og olympiske leker. Vi har aldri sett maken. Og det har bare fortsatt.

For en glitrende ide. Uansett – kritikk og reaksjoner – Kultur og historie, lek og vulgariteter, spetakkel og fjas – Den olympiske ide har vel aldri før vært så dokumentert.

Til så lenge – kryss fingre – har alt gått etter planen med noen unntak. Været! Regnet. Dritt i floden – men det ble som beregnet (? )

Det viktige er – IKKE TERROR – for allt del. ( Bank i bordet)

Derfor også ble dette en gledesstund på jord.

Alle som er glad i idrett og olympiade fikk tidenes opplevelse.

Men viktig er at verden trengte å leve i dager og netter med mennesker fra alle land og riker – hundre tusener på tribuner og langs gater og parker og avenyer. , For ikke snakke om utrolige utøvere, menneskekropper, ansikter som åresvis hadde trent og forsaket alt og det meste for edel kappestrid.. Verden trengte kjærlighet, smil, respekt gråt og jubel og følelser . Sommeren med OL i Paris reddet menneskeheten fra det sorte og det krigerske. og ondskap, død og drap,. Vi kjente på at mennesker er gode og har respekt for fellesskap.

Og ha fred med hverandre.

Så kommer virkeligheten tilbake. Den vonde virkeligheten.

Er det håp? Mellom oss – Jeg ser Kamala Harris og Tim Walz som et håp. Dersom hvis.