Selvsagt det første!
Hvordan får man det til? Ikke spør – for svaret er; man vet ikke. Bare at man har vært heldig eller velsignet. Med ydmykhet, mer enn stolthet, kan man feire 50 levde år som ektepar.
Det sies at man skal i livet være gift med 3 menn. Den første er den man hodestups blir forelsket i, lager barn med og danser ut i livet med. Den andre er den man kan realiserer seg selv sammen med. Den tredje er den man kan bli gammel sammen med. Og er man heldig – er det samme mannen.
Jeg er så heldig – det er samme mannen.
Gjennom 50 år har vi tilhørt hverandre. Det har røynet på. For 18 år siden kunne det vært slutt. Man har «varit ute i vinden» – både sammen og hver for oss. Men vi har holdt, hver for oss og sammen.
Et ekteskap er som Tre-enigheten – far og mor og barn. Vi har fått skyvehjelp fordi vi har barn. Barna har fått skyvehjelp fordi de har oss. Far trenger mor, mor trenger barn, barn trenger far. Det blir en pakt mellom tre – ikke to.
Slikt provoserer i våre tider. For her er det flerbruks-plan og fritt frem for dine barn og mine barn og våre barn. Ingen skal hindre noen i å søke lykke og hell og likestilt egenrealisering. På alle plan og til alle tider. Man skal være dønn ærlig i følelsesliv, ha den gode samtale, snakke ut med mann og barn om alt, og seg selv om enda mer. Gullbrudepar må kanskje be om unnskyldning for ikke å ha selvrealisert seg ofte nok og ærlig nok. Kanskje går vi bare på sparebluss og auto-pilot i moderne og frigjorte menneskers øyne. Kanskje er vi en provokasjon!?
I min oppvekst skilte man seg aldri! Det var uhørt. Ingen gjorde det – og antagelig burde flere ha gjort det. Min mor blomsterhandlersken var en streng kvinne, både som mor og menneske. En dag kom en eldre mann for å handle sine blomster. Min mor kjente godt sin kunde, og da handelen var over, ba hun mannen høfligst hilse hjem til sin kone. «Vel, fru Moræus» sa mannen med lav stemme. » Jeg har gått fra henne, skjønner du.» » Hva! Slikt gjør man da ikke i vår alder!» ropte min mor høyt og bestemt. » Når du har fått wienerbrød til middag i 40 år, fru Moræus, så ble det nok for meg» sa mannen. Min mor knakk sammen i stor latter – hun hadde sans for argumentasjonen. Hun skjønte bruddet.
Man kan ikke leve et liv uten respekt – verken for seg selv eller for den man tilhører. Å vise seg verdig hengivenhet, kjærlighet og respekt, er et godt stykke plikt og et enda større stykke arbeid. Kanskje har mange mistet evnen til å vike med seg selv. Kanskje har vi glemt at vi trenger den andre, at vi ikke tørr leve alene, rett og slett.
Og kanskje har vi glemt – som Karen Blixen sier – at vi må ha humor! Vi lever ikke uten den gode latter. Jødene i sitt Holokaust greide seg takket være humor, og Shakespeare i sine vondeste dramaer lar oss alltid komme litt opp med innslag av komedie.
Og du kan ikke leve på wienerbrød – alene.
Gratulerer med gullbryllupet! 🙂 Jeg synes det var fint sagt det om de tre mennene. Glad for å høre at dere har kommet gjennom stormene sammen.
Og med god hjelp fra gode mennesker rundt oss. Ikke minst frabarn og barnebarn som vi ikke hadde greid oss uten.
Bra blogg, Ingeborg!
Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no
Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [æ] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg
Det er som du sier selv, – man er heldig og priviligert om den første man gifter seg med er den rette! For de av oss som ikke er riktig så heldige, gjelder det å ha selvrepekt og raushet nok til å se at livet kan bli så mye bedre for begge parter, om man beveger seg videre, hver sin vei.
Gratulerer så mye med gullbryllupet, dere er heldige som fant hverandre!
Ydmyk tilbake-hilsen. Som nevnt – det er snakk om flaks. Og kanskje litt vilje. Jeg er for fornuftsekteskap – bare ikke i starten!
Jeg blir så glad for å se at det er fortsatt er noen «som skjønner det»! Hilsen en frue på bare 27 🙂
Nydelig skrevet. Min kjæreste og jeg tok gull for fem år side og livet smiler faktisk ennå. Lykke til videre !
Takk tilbake!
Hei Ingeborg
De gangene jeg ser deg i debatter på TV så tenker jeg to ting om deg. For en vakker kvinne Ingeborg Moræus Hanssen er, og for en kunnskap! De aller fleste gangene så har jeg sagt til de som var i rommet med meg, at hun er det lurt å lytte til for hun er svært klok.
Dessverre så er du ikke så ofte å se på skjermen lengre, men jeg følger bloggen din for å se og å lære.
Så til saken.
I den moderne tid vil det dessverre være grønnere og mer fristende på andre siden av gjerdet, og det er det mange som velger å finne ut av. Ofte så var det ikke så bare så man hadde håpet på.
Jeg er 100% enig i at det er alt for lett å gå fra hverandre i dag. I grunn så bør det ikke være en gang et tema- uansett hvor heftig krangelen er. Man må finne tilbake til hovedgrunne for at man ble sammen.
Og spesielt hvis det er fellesbarn involvert- bør man gjøre sitt ytterste for å holde sammen. Men ikke for enhver pris. Ingen barn kan bli lykkelige med foreldre som hater hverandre og slår hverandre til blods, da må man skille lag.
Mannen som fikk wienerbrød til middag var nok en figur av vår tid. Han ønsket nok noe annet, men våget ikke si i fra. Slik er det med endel menn moderne menn også. De går bak kona i butikken og får til nød lov til å holde håndvesken og kjøre handlevogna.
Uansett er det alltid best å være to, og man må bygge sitt forhold som et felles langtidsprosjekt med felles mål.
Og gjerne dele et wienerbrød på veien.
http://www.vargas12.com/2012/09/mange-er-villig-til-a-ga-langt-for-a-finne-seg-en-partner-veldig-langt/
Takk for kloke ord fra en nydelig og vis dame!
Vargas
Takk og takk. Klok? Vis? – nei. Men erfaren og fritt-tenkende og reflektert – det går jeg for.
Problemet du ikke ser er at mannen din aldri har turt å ta ut skilsmisse, tross sterke ønsker om. Han orker bare ikke det helvetes elvenet du ville satt i gang.
Pysj deg ned i graven etter at du har trukket stigen opp etter deg du!
Men hva hvis man blir lei av hverandre og til stadighet har lyst til å ligge med andre?
Som kvinne sikkert kjempeflott, styrt en mann igjennom et liv. Som mann vet jeg ikke, de menn som lever lenge sammen med kvinner ,blir litt kvinne selv.Blir litt sånn halveis synes jeg.Sikkert bare misunnelig 😉
Neida. Det finnes motsatt.Har du aldri sett en usikker lavmælt, pjuskete grå dame bli pusjet rundt av sin ektemann? Gjerne i beige gabardinfrakk….evt så har begge visnet på rot og tasser omkring i tøfler.En av dem blir senil i tidlig alder ofte mens den andre blir forstokket.. Man bør vel finne ut hvorfor man vil gifte seg i første omgang. Vil jeg ha en sjef eller vil jeg sjefe? Må man sjefe? Hva med å la humla suse i serken og trå varsomt i graset. Trampe trampe. Gjelder også lesber,homser og transepar.Dominant natur dominerer.
Han må få i seg testosteron så blir han ikke så femi. Visse matvarer senker testosteronnivået-spis en blodig biff og unngå alle kunstige tilsetninger-så skarru se….Røyking skal visst høyne testosteronnivået skrev nrk. Ta en sigar-hver dag.Kos seg.
Hvem har styrt hvem??? Skjønner ikke spørmålet, men min model er nok ganske så gammeldags. Jeg vil ha en mann som jeg kan respektere, som jeg kan beundre og som holder mål! Og omvendt fra hans side. Bare prøv!
Gratulerer! 🙂
Gratulerer ;)))
så bra vinkling på temaet 🙂 gratulerer med gullbryllup!
Gullbryllup er aldri en triumf, men kan være en provokasjon.
Et ekteskap er alltid og uten unntak midlertidig. Hvor lenge et ekteskap varer er for det meste irrelevant, men at det varer så lenge det er konstruktivt. For noen kan en slik periode være kort, for andre livet ut. Ikke på noen som helst måte er én spesifikk periode-lengde mer høyverdig enn noen annen. Folk er forskjellig. Alle har sin unike vei å gå. Og ingen vei er bedre enn noen annen i seg selv, så lenge man gjør så godt man kan, ut fra sitt unike ståsted og sin unike situasjon.
Ydmyk hilsen. Som nevnt – det snakk om å være heldig. Men kanskje også å ha en evne til å vike med seg selv.
Så enig. Viktig å være ydmyk og veldig, veldig takknemlig.
Ja, vi er nok til provokoasjon for mange i dag, Selv heldig og lykklig med samme mann i 33 år. høyeste ønske er å få mange gode år til sammen. Ekteskap er å tåle hverandres svakheter og styrke.
Hei.
Gratulerer. Jeg følger deg helt i det du skriver. Med ett untak. 🙂 Ekteskapet innstiftet av Gud og beskrevet i Bibelen. Bibelen nevner ikke tanken om treenighet. Faderen er større enn jeg, sier Jesus. Men dette var en avsporing. Lykke til videre.
Få forunt å møte en vakker og klok kvinne som IMH
Takk som byr! Det er dager hvor man gjør seg godt, og dager hvor man bare er en liten lort. Jeg tror nok det er gener, også jeg.
«Det sies at man skal i livet være gift med 3 menn.» Jøss, bruk og kast og drit i barna.
Selv sier jeg at man i livet skal pule fitter, MED kondom.
Gratulerer så mye med 50 år!! Min mann og jeg feirer 20 år i år og mange synes at det er et stort bragd i våre dager. Mange gir opp når vanskelige dager kommer, mener at «flammen» har gått ut. Det er da vi lærer hverandre å kjenne jo!!! Det er da «forelskelsen» går over i en dypere kjærlighet som varer og bærer. Jeg snakker selvfølgelig ikke om vanskeligheter som fysisk og psykisk misbruk, finn døra så fort som mulig. Men ingen samliv er en sammenhengende dans på roser, lær og vokse fra de tunge tider så blir forholdet mye rikere videre.
Ekteskap kan ikke bare være en jobb! Det er jo selve livet! Som igjen er å dele med andre og være for andre. Heng med!