Det har vært helg. Det har vi hatt godt av, vi som bør tenke oss om.
Fra fredag ettermiddag til ut på mandag går media-drevet på lavgir. Debattprogrammene tar helgefri bortsett fra Dagsnytt 18. Men selv i den redaksjonen blir det fredag innkaldt forskere, forfattere av ny bok eller utenrikseksperter – alle med mindre rykende farlige meninger, mer med oppsummerende, langt-rekkende perspektiv på hendelser her i verden. På radio er det ukeslutt med panel av synserne blandt oss.
De skarpe penner og tungindustrien av politiske kommentatorer har fredag tatt ut på tur. Helgeavisene er gått i trykken for flere dager siden. Portrett-intervjuene av siste dagers frontfigurer ble avsluttet for magasinene i forrige uke.
På trammen mandag morgen ligger heller slappe og tynne aviser. ( bortsett fra reklamen fra Living!) Nyhetene på morgenen fra NRK radio har småvarmt oppkok eller sære forskningsresultat og påfølgende statistikk som krever kommentarer. Det politiske Norge våkner først mot ettermiddagen.
De av oss som har hatt nærkontakt med media i yrkesliv, vet at redaksjonene er sulteforet mandag morgen. Hvis man da har vært så heldig og/eller forutseende at man har fått sitt leserinnlegg eller sin kronikk på trykk nettopp den dagen, da har man mulighet for gjesteopptreden i opptil flere kanaler raskt og rett rundt hjørnet.
Eller om man har tillyst pressekonferranse eller offentliggjøring av kommite- eller utvalgsresultat tirsdag. Pressefolk liker å lage nyhetene selv. Da er de på hugget med seg og sitt mandag fra starten av.
Det er et godt råd som ansvarlig og leder og minister og styreformann å tenke seg godt om, runde alle hjørner, løfte alle stener før man beslutter, før man uttaler seg. Man bør gå ut i ørkenen til mokasinene er blitt slitt – som det heter seg.
I dagens media-verden er det ikke enkelt. Man kan sende ut røksignaler fra kommunikasjonsrådgivere og pressetalsmenn et stykke på vei, en dag eller tre. Men ganske raskt blir man hanket inn. Dessuten går drevet av seg selv. Kommentatorene produserer begivenheter hvor hovedpersonen plutselig befinner seg i sentrum, selv i fravær.
Derfor gjør det godt med skitur i Marka eller spasertur rundt Sognsvann. Frisk luft i lungene, natur som stryker pannen og ømme muskler etter pes og pust gir perspektiv. Den gode filmen, kirkebesøk eler gallerirunden åpner horisonten. Forhåpentligvis.
Denne helgen drøftet vi Telenor og Giske og Norvik rundt middagsbord og søndagslunsj med venner og bekjente. Ingen av oss var involvert, men vi hadde trening i å mene, og vi hadde levet et ansvarlig liv i samfunnsrommet. De unge hos oss hadde de sterkeste ytringene – som vanlig.
Å tenke seg om, unne seg en ørkenvandring, stenge av nett og avis eller begge deler bare for en helg kan gi anledning til sortering mellom smått og stort. Å lytte til de andre, de unge, de utenfra – det hjelper på plassering av egen verdiskala. Dessuten kan man jo ikke vite hva man mener før man har hørt hva man har sagt!
Vi hadde så godt av helgen og hverandre og med oss selv – uten annet nytt enn skiresultater og at Arsenal tapte, dessverre.