Hvordan kan det ha seg at alle byplanleggere og samferdselspolitikere og folk med ustoppelige ytringer i den sammenheng ALDRI lærer seg at 1) det er 4 måneder vinter i denne byen og 2) byfolk er også gamle, eldre, med nedsatt gangevne. De er også borgere i byen.
Intensiteten i bygging av sykkelfelt bare fortsetter. Nå vil vi frem til mars 2020 ikke benytte oss av dem – alle vi som er i Den Tredje Alder. Traseene vil innimellom benyttes av syklende ung kraft, kjønns-atleter som vil med piggdekk, kunne boltre seg fritt i røde og nykostede og snøfrie brede felt. Det er jo luksusforbruk. Godt voksne mennesker – som Enkefruen _ har satt sykkelen på vinter-kennel. Stive eldre kropper kan nå ikke i 4 måneder tråkke rundt i minusgrader og snøføyke. Å kle seg som polfarere, bare forstiver bevegelsene . Det går ikke!
For å komme seg rundt til kino og kirke, familie og venner, handel og vandel i hverdag og gjerne fest, må vi benytte oss av privatbil. Også i sentrumsstrøk. Det ansees jo som landsforæderi , som miljøsvineri. Dessuten er jo sentrum stengt for privatbil. Så når man skal til bokhandler Tronsmo for å hente sine 2 bøker, må man gå avgårde til nærmeste buss for så å fortsette sin besværlige gange flere kvartaler fra bussholdeplass for å hente bestillingen. og gjenta transportetappen hjem med stort besvær. Man slutter å besøke Tronsmo ( som er en katedral for litteratur !) til våren kommer, og sykkelen kan benyttes. TRonsmo har eldre kunder, må vite. Og er avhengig av dem, dessuten, i alle årets måneder.
En vakker fredags ettermiddag hadde man en lunsjavtale i sentrum. Det ble bestilt drosje, må vite. Det viste seg da at drosjene IKKE har lov til å kjøre i kollektiv bussfelt slik at drosjeregningen kom på 300 kroner mot normalt kr. 139, – som var bestilt takstavtale. Drosjene må kjøre » norge rundt» -da altså buss og trikkegater var forbudt. Hvordan kan seriøse serveringssteder for voksne og eldre mennesker i et levende sentrum klare seg uten disse gjestene?
Trivsel i trengsel – den mest levende og menneskelige handlegate i Oslo er Bogstadveien og Hegdehaugsveien. Der går trikk og privatbiler, sykler og fotgjengere i fri flyt med innarbeidede trafikkmønstre dem imellom. (Riktignok har el-sparkesykler skapt uhygge siste året, men det er forbigående.) Ellers er det travel trafikk, varierte butikker med magasiner og eksklusive spesialiteter. ( Som nøttebutikk!). Det er fullt mulig å parkere sin privatbil for korttids-opphold. Å kjøpe lys og papirruller på ClasOhlsson tar bare kvarteret.
Vinter og byliv blir da å ta seg til kjøpesentra. Med privatbil, som om ikke den også forurenser til CCVest eller Sandaker. Der går man innendørs, kan trille seg frem til mat og drikke, lyspærer og bøker, klær og sko og tunge kasseroller. Der kan man bo noen timer, nikke og hilse. Det er selvsagt byliv, det også.
Men sentrum dør. For handel og vandel. Kaffelattekutur og billigklær på utestativ for ungt folk blir tilbake. Pizzabar og turistsjapper med stygge troll og selbuvotter finnes innimellom nyetablerte restauranter. De eldre etablerte for godt voksne gjester blir borte -drosjer kan jo ikke benyttes for rimelig penge. Enkefruen var en av de siste kundene til Fenakroken – spesialbutikk for spekeskinker. Du tar ikke buss og trikk for å handle 2 kilo sommerskinke. Bilen utenfor kunne før stå i 15 minutter! Fenakroken måtte stenge.
Hva med å reise til Syden i 4 måneder, bare bli på golfbanen og drikke rosevin til 3 timers lunsj hver dag med likesinnede og håpe på at noen bor der hjemme i Oslo og holder det i trofast i gang .
Vi har et valg. Hver sin lyst…..