Bok er så mangt. Nå tenker jeg ikke på innhold, men på form. Papirbok med stive permer, pocket til å ha i vesken, lydbok på øret eller på mobilen, cd i bilen og endelig lesebrett – Kindle og/eller e-bok med nordisk litteratur.
Jeg har samtlige varianter. Jeg leser mer og mer. I et tilbaketrukket liv har jeg jo tid til bok, mye tid. Det er det beste ved alderdommen – litteraturens triumf-fase .
En tung og tykk bok er også en fysisk leseopplevelse. Vi som elsker å lese, vet at intet slår papirbok med stive permer. Den blir en venn som ligger hjemme og venter. Man leser liksom med kroppen. Viktig er da en slags lesepute som den tunge boken kan hvile på på fanget. Eller på dynen. Pocket blir litt lurvete, den bretter seg ikke heller. Men grei å reise med. Uansett – papirbok kan man dessuten bla i , vite hvor langt man har kommet, finne navnet og stedet og ordene der bak.
Jeg shopper aldri, men jeg shopper bøker ( og sengetøy ) Det hoper seg opp i heimen, men det skulle bare mange hos oss. Fordi enkefruen vanskelig kan legge seg i badekaret, hadde man tenkt å fylle også det med bøker, men dog – ny hylle er bestilt like ved!
Bok på øret er hvilende for øynene når man sitter i sollyset. Problemet er at man ikke så lett kan lete seg bakover for å finne en god formulering eller et faktasjekk underveis. Det går, men man gidder ikke .
Jeg elsker min Kindle med backlight. Om sommeren utendørs er den helt nødvendig. Men fremfor alt også når man forflytter seg ikke bare på reise, men for eksempel til legesjekk eller tannlege der man sitter og venter. Den ligger jo alltid i vesken! Alltid, uansett.
Man leser plutselig en anmeldelse i sin utenlandske avis, tar seg til MACen, går inn på Amazon og vipps – så er boken mellom hendene på min Kindle.
Siden jeg vil ha den ferske nye svenske eller danske boken, må jeg ha nok et lesebrett. E-boken tar nettopp nordisk litteratur.
Jeg har alltid delt mennesker i to kategorier: de som leser bøker og som ikke leser bøker. Man kan for eksempel ikke dra på reise med folk som ikke leser. De som sitter på flyet og blar i SAS-magasinet. De som prater og prater.
Selv leser jeg best nettopp på flyreiser. Da er det ikke annet du kan gjøre. Du har lagt alt igjen på bakken, ruten er lagt, du har bare å sitte der. Det gir en ro. Man leser så godt når man er i ro.
På ferie i de dype skoger og i ødemarken hvor vi hadde vårt skogsbruk, tok det 4-5 dager før jobb og stress og hverdag og uro hadde kommet på avstand. Da hadde sjelen landet. Da kunne vi sitte i timer bare å lese bok.
For å lese bok er å være stille.
Ikke bare med kroppen, men med sjelen. I disse vonde tider med en underliggende angst og uro for krig og klima og dyrtid, hvor ingen ting kjennes trygt, hvor nyhetene bombarderer hjernen med alt for meget – da må vi få hjernen i hvilepuls. Og tyngde i sjelen, stenge ute all verden, bare være i ET annet menneske, i EN annen tid, på ET annet sted. Far verden, farvel. Den får greie seg uten meg.
Jeg er nede i boken, jeg.
Vi går mot mørkere tider. Vi må dusje bare innimellom eller på hotellet, vi må slukke rundt oss. Vi må tenne stearinlys .
Men vi må aldri slukke leselampen.