Hvorfor har alltid Dronning Elizabeth sin håndveske på armen. Hvorfor har hun og en rekke andre kongelige så mange hunder i sin nærhet? Man kan sannelig undre seg.
Hva gjelder håndvesker – den britiske dronning bruker håndvesken til å signalisere til sitt følge hva hun trenger til og ønsker. Klokt knep. Hun flytter den over på den andre armen eller lengre frem – alt etter hva dronningen kjenner på. Nå er det nok – nå vil jeg hjem eller …
Men dette med hundehold har jeg etterhvert funnet svaret på helt av meg selv.
Det hadde seg slik at jeg for flere år tilbake var i audiens hos Kong Harald på Slottet. Majesteten ville møte meg som formann for Seniornett – han var interessert i hva organisasjonen holdt på med og hvorfor. Man ankom i nyinnkjøpt (dyrt) antrekk, gikk opp trappen til høyre, ble møtt av en livre-kledd tjener (?) , fikk skrevet sitt navn i protokoll ved et vakkert bord med brennende lys i stake og deretter geleidet over til neste fløy, opp den vakre trappen, og opp til Fugle-værelset hvor kongens adjutant konverserte med meg før på rett tidspunkt han banket på døren og Kong Harald ropte mildt innenfra «Kom inn.»
Her skal intet refereres videre fra min samtale med landets konge. Men – og her er poenget – DET ER SÅ STILLE på slottet! Ikke en lyd, ikke fra mennesker, ikke fra naboskap, ikke fra tjenende sjeler, ingen fottrinn eller fra sko med høye hæler, ikke fra hustru eller barn eller barnebarn. Ingen mobil eller klokkeklang, Vel noen kongelige ur både tikker og går, vil jeg anta. Men ikke hørte jeg et kling. Ingen øvde på noe instrument. Ingen radio eller Tv i bakgrunnen. IKKE EN LYD!
Så underlig, tenkte jeg. Så ensomt. Hvor veldig alene en konge ville kunne kjenne på det i de store, vakre rom som ikke hadde en lyd.
Da jeg en annen anledning holdt foredrag for pensjonistene ved Det Kongelige Slott møtte jeg opp ved kjøkken- inngangen eller hva det nå het. Der ble jeg møtte av flere hyggelige og kjente, det ble nikket og hilst, men også der var alle lavmælte. Vi gled vennlig og i all stillhet forbi hverandre i vakre korridorer til enda et vakkert rom hvor mange var møtt frem, hvor te ble servert fra sølv-kanner i kongelig porselens kopper. Men du verden hvor STILLE det er på Slottet. Aldri, aldri en høy røst. Selv ikke «down-stairs» .
Men hva har det med hunder å gjøre? Jo – fordi når jeg nå har fulgt serien THE CROWN ser jeg Dronning Elizabeth også som privatperson går rundt i uendelig storslagne gallerier, sitter ved små bord i gigantiske saler, ser Prins Philip langt der borte i sitt soverom med åpne dører til dronningens gemakk – Buckingham Palace er jo enormt!!
Og hvor stille det DER må være for det enkelte menneske selv med veldig blått blod ! Som for Kong Harald på Det Norske ( lille ) Slott i Norge!
Det var da det kom til meg. Konger og dronninger i all verdens riker og land holder seg med hunder fordi de velsignede, firbente, trofaste dyr GIR LYD! De kommer løpende, de sklir på parketten, de bjeffer og er lekende, livlige vesener.Dronning Elizabeth elsker sine corgies. Hun har opptil flere og sørger dypt når noen av hennes kjære dør.
Prins Henrik av Danmark omga seg alltid med flere dachshunder. Det er utallige kongelige hunder gjennom historien. Dronning Maud hadde 9 hunder, Kong Olav hadde Shjarme og Tootsie som nok ikke bare ga lyd og liv, men kjær nærhet til enkemannen.
Jeg skal ikke granske kongelige sjeler, bevare meg vel, men konklusjon på denne fundering omkring kongelig hundehold er altså; å bo i gedigne slott , ha sitt hjem i palasser med uendelig takhøyde og uendelige saler og korridorer – det er å bo i absolutt stillhet. Alle snakker med innestemme. Ingen hever en røst.
HUNDER GIR LYD! De er levende, lekende, gryntende, bjeffende og trofaste vesener i full høylydt vigør i alle slottets saler til alle tider.
Ingen dårlig forklaring på kongelig hundehold.