Jeg holder med det laget som er penest. I disse EM-fotballtider må man ha sine favoritter. Men siden Norge ikke er med, kan det være det samme. Skjønt som tilhenger av Kalmar-unionen, heier man så lenge det holder på både det svenske og det danske laget. Deretter står man fritt. Da er det at jeg går for laget som har de peneste draktene eller de peneste spillerne. Dette anses som sludder og vås, kanskje litt jentete. Men sannheten er at jeg stortrives med sport på TV og følger med på alt ( dog ikke ishockey og trav). Min dømmekraft er bassert på estetikk, mer enn fakta. Skjønt jeg har selvsagt øye for den ultimate prestasjon, den kompetente konkurranseutøvelse – uansett. Men hvem holder man med?
Nå står jeg foran en travel sommersesong med fotball-EM, friidretts-EM, Tour de France og Wimbledon. Snart er det Ol fra London. Dette blir slitsomt, men for en fest! Så mange vakre mennesker å skue i tapper kappestrid!
Det beste med sommer-idrett er at man kan se kropp og ansikt på utøverne, i motsetning til vinteridrett hvor man er ikledd gresslige kondomdresser i glorete farger, hjelm på hodene og jernmasker foran ansiktene. Vi leser kropps-språk og muskelspill og ser fortvilte eller jublende ansikter, innbitte og konsentrerte skapninger. Sport blir utført av levende mennesker og personligheter som kappes om tider og mål, medaljer og poeng. Gleden med å følge sportens harde lov for oss som publikummere, er jo at vi kan – om ikke identifisere oss med atletene – , så kjenne nærhet, empati, spenning og medfølelse med dem. Vi får våre helter.
Og jeg vedstår meg at jeg faller for skjønnhet, også i sport. Utseende hjelper. Siden det er flere enn meg som har en trang til å falle for charm og smil og det vakre menneske, så ser vi mote og kjendis-status florere i idrettens verden. Gutta forandrer hårklipp like ofte som klubb. Beckham har laget storindustri av seg selv som kropp. Gamst-Pedersen leder hodesveisen. Jentene er blitt merkevarer for motehus med dingeldang i ørene og selvlysende negl-lakk , noe som tyder på flere treningstimer også foran speilet og i sminkerommet. Klær skal avdekke muskelspill ikke bare i overarm og lår, men også i bryst og mage og rompestump.. Det gjelder å vinne skjønnhetskonkurransen like meget som tenniskampen. Og Tutta slår ikke bare baller i hull på grønn plen og er pen i tøyet, men har visstnok begynt å possere som nakenmodel!
Og vi henger med! Vi heier på den peneste, gjør vi ikke?
Værre er at utseende teller på langt alvorligere arenaer. Det amerikanske presidentvalg har hostet opp noen kvinnelige kandidater som åpenbart bare har det med vakkert hår og strålende smil og rød, tilsittende drakt og syltynne hæler. De mannlige kamphaner passer på at hårklippen ( det blåser aldri et hårstrå! ) basserer seg på rettlinjet linjal og snorrettet sideskill og med hustru ved side i fargeriktig kjole til hans slips. Han har alltid kastet jakken og har oppbrettet hvit skjorte ( aldri kort arm! ) tennene er alltid kritthvite og feilfrie – de også. Det nytter ikke for Michael Moore. Han er begavet, men tykk og mindre pen og derfor best med film. Obama og hans hustru var da så vakre og energiske! Den eldre Vietnam-kjempen hadde ikke sjangs. Det går ikke å stille som gammel og skrukkete. Vi heier på den peneste, gjør vi ikke ?
På verdens storpolitiske arena befinner seg Nobelfredsprisvinner Aung San Suu Kyi. Hun er uimotsåelig, vever, skjønn, utsøkt kvinnelig, smilende og varm. Hun fortjener alt godt. Alle elsker denne tapre og kloke kvinnen – alle! Mens Angela Merkel – derimot! Hun er tøfferer enn toget, buksekledd og uslitelig kjempende for sitt land og folk pluss mange av oss andre. Rekk opp hånden dem som stemmer på henne eller roser denne tapre sliter! Jernkvinnen Thatcher kunne alle knep og brukte dem for alt de var verd – så lenge det gikk,da.
Det hjelper å være pen i tøyet – som Gahr Støre og fotballens svar på diplomaten – Martin Andresen. Legg merke til hvor mange av fotballtrenerne som går i pendress og slips og hvit skjorte der de sliter og sloss langs sidelinjen. Utseende teller – ikke sant?
Vi hører stemmer som sier at det er den indre skjønnhet som gjelder. Den aldrende kvinne har sin patina. Hallo!
Dere lurer ikke meg! » I go for beauty – You go for truth!»