Under Filmfestivalen i Haugesund i 1985 ble det invitert til lunsj på Hydros representasjonssted Høyevarde på Karmøy .Fyrhuset var blitt topp-restaurert til et gjestehus hvor festivalens mest celebre gjester fikk bo under oppholdet. Menyen ved disse lunsjene var ekslusiv til de grader og vinkjelleren en av landets beste. Som Kinodamen fra Oslo fikk jeg en invitasjon en vakker augustdag.
Hovedgjesten var selveste Roger Moore! Men en annen britisk gjest var Michael Palin. Jeg fikk ham til bords. Vi satt litt nede i svingen. Øverst satt hovedpersonen med vertskap og tror jeg, Liv Ullmann også. Men hun var vi liksom vant med – det var Roger Moore som briljerte .
Den lunsjen glemmer jeg aldri – fordi jeg fikk i flere timer sitte og snakke med Michael Palin! Han hadde laget en spillefilm -(helt ubetydelig, har glemt tittelen), men vi satt nå der, vi to og det utspilte seg mellom oss en form for samspill i kommentar og humor og meninger om mangt .
Michael Palin var og er en av de meste begavede og mest normal-menneskelige humorister og skuespillere og Tv-reiseledere vi vet om. Hans karriere som Monty Pyton -medlem med de 5 øvrige geniale skuespillerne er risset inn i historiebøkene. Men kanskje er det hans Tv-program som reiseledere utallige dokumentarfilmer fra hele kloden og verden rundt som er hans største bragd. ( Alle reisene har også kommet som glimrende litteratur .)
Å følge Palin på hans reiser er ikke bare eventyrlige opplevelser i seg selv, men det er der vi møter dette utrolige medmennesket som oppnår kontakt og skaper humor selv med folk som ikke skjønner et skvatt engelsk.
Micheal Palin har avsluttet sin reisevirksomhet. Irak var det siste land han oppsøkte. ( Ligger inne på NRK ) Han har mistet nysgjerrighet på riker og land, nok er nok, også fordi han ble hjerteoperert og dessuten ble han enkemann. Han holder stadig foredrag og blir evig intervjuet. Folk flokker seg om han. Man elsker hans seriøse holdninger og kunnskap og livserfaring, men ikke minst dette med humor som han alltid naturlig legger inn i fremføringen.
Nylig ble han kåret til Englands mest hyggeligste menneske. Adlet, selvsagt, så han er følgelig Sir Michael.
Tilbake til Haugesund og lunsjen hvor jeg hadde i flere timer denne mannen til bords. Jeg har siden den gang alltid ment at vi to hadde noe helt spesielt, en egen kontakt, som om vi hadde kjent hverandre et liv, vi var på samme frekvens.
Da jeg nylig så tvprogrammet fra hans reise i Irak, slo det meg – Micheal Palin har akkurat vært så vanlig medmenneske mot alle han treffer på sin vei. I Sahara, på Nordpolen, i NordKorea i Australia – verden rundt der han sitter på båtdekket omgitt av afrikanske seilere, eller rundt bålet hvor de bryter brødet og drikker noe rart –
Den kontakt vi fikk den gang på Høyevarde i 1985 – den kontakt har han jo med alle !!! -høy eller lav, kjent eller ukjent. Egentlig burde jeg bli litt flat og skuffet over den erkjennelsen, men snarere tvert imot – ble jeg enda mer beriket over å delt et måltid med en unik vanlig vennlig mann – Englands mest hyggeligste menneske.
Det er rart med det………