DET ER SÅ MYE LYD.

Det er hyggelige unge folk som har kjøpt naboleiligheten. De pusser opp! Selvfølgelig gjør de det. Og det har vi alle gjort når vi kjøpte leilighet den gang da.

Men med oppussing blir det så mye lyd! Vi deler murvegg. Og flinke og ivrige håndverkere hos naboen begynner klokken 8. Da er enkefruen i seng og følger Nyhetsmorgen. Som om ikke nyhetene er ille nok – da kommer det som nakkeskudd fra andre siden av murveggen – borring!

Egentlig uten varsel fordi vi har ulik adresse og naboene i denne siden av muren har byggefolka glemt å varsle.

Vel – det er som nevnt hyggelige folk som har huket entreprenøren – vi har nå gitt hverandre det løfte at borring skal varsles. slik at vi vet når og hvorlenge det skal støyes.

I gamle dager hørte man hammer og sag. Vennlig virksomhet. Nå skal enhver spiker ikke bankes, men borres. Og håndsag erstattes med elektrisk støyende variant. Aller verst er selvsagt når badegulv skal åpnes og privat våt-anlegg fundamenteres. Det er helvete. Da bør man flytte på Continental Hotel til det går over!

Så er det hagearbeid! Det er også et lydhelvete. Disse blås-bort-løvet-variantene hvor gartnere (?) kommer som uniformerte Goustbursters med noe på ryggen og støvsugerslange . De er verst. I nabolaget hvor ambassader og velstelte leilighetsbygg har sine riktige forhager og grøntanlegg og heldigvis praktfulle trær – der klippes det med voldsom kraft gressplener og med lineære kanter rundt. Det går ikke rolig for seg, nei. En liten hagesnutt rett her borte klippes med en elektrisk gressklipper som er nesten større enn hageflekken. Gressklippere i gamledager hadde håndkraft. Nå er de å se på Folkemuseet .

Jeg elsker å bo i by med humane lyder, kirkeklokker som kaller til gudstjeneste eller begravelse og bryllup, Kielbåten som hilser oss kl. 14 og gjerne liv og røre fra levende naboer ( ikke natterstid!) og folk som kommer fra Gardemoen og hjem med trillende kofferter langs fortauene tidlig som sent. Liker også å bli vekket av renholdsbilene – det er byliv! Barn i barnehage er menneske-lyd. Det hører med.

Siden man bor i fornemt ministerstrøk og med ambassadeboliger rundt hjørnet – så kommer til stadighet trygge politibiler for å passe på oss alle. Og den vakreste bylyd man vet er når ridende politi patruljere forbi. Hestetramp på asfalt! Det er som hymner av Bach!

Det pusses opp og pusses opp. Særlig må man jo skifte ut et kjøkken som er mer enn 5 år gammelt. For ikke å snakke om bad og bide. Håndsverksbilene, stakkar, sliter med parkeringsplass. For beboerparkerinstillatelse er generøst innvilget til alle som har 2 biler minst.

Men velsignet være – bilene – store som små – lager jo ikke lyd! De er stillegående på el-kraft. Noe er faktisk blitt bedre!