Kategori: Helse

God helse – skal bli!

Et eller annet Vesen har kommet ut mot oss vanlig, dødelig mennesker med nok et godt råd om hvordan vi skal kunne leve lengre og forbli friske og raske.  Vi skal holde oss i godt humør!!!  Bli gladere. Se lyst på livet. Da går det oss vel , og vi skal leve lenge i landet.

Takke fanden for det. Jeg husker en  meget eldre mann som ble gjenstand for storartet oppmerksomhet i forbindelse med sin 106-års dag. Han ble spurt om hvordan han hadde oppnådd en så høy alder. Jo, svarte mannen, han hadde alltid sett lyst på det og hatt et godt humør.

Jeg sukket stille for meg selv der jeg satt i alene-heimen og kjente på et snev av missmot blandet med provokasjon. Du er sandelig vært heldig, tenkte jeg mot den urgamle, smilende herre. Så deilig det var å være han. Livet må ha fart pent med deg, slo det meg.

For det er snakk om å være heldig. For det første med genene man har fått i arv. Om det flegma man er skapt med. Noen av oss er melankolikere, noen flegmatikere, noen med svart galle og gul galle – for å ta opp de gamle lover som gjelder mellom temperament og kroppens vesker.

Noen av oss er født med pliktfølelse. Flere andre uten. Noen har det med alltid å være trofast på plass, aldri komme for sent til avtaler,  alltid betale gjeld på timen, alltid tenke ansvar og konsekvens. Noen bare sklir igjennom – går det så går det. De forventer at flyene venter og at allting ordner seg. » Det går så bra så».  Velsignet være dem!  Ofte er disse menneskene generøse og utadvendte, mens vi andre både sparer og spinker, for ikke så snakke om har snev av gjerrighet eller påpasselighet ( det er penere! ). Vi tar ansvar. Vi tar grep og ordner opp. Vi kjenner alle mennesker som kommer når de kommer. De strør om seg med glad glede, uanfektet vertskapets varmretter som er blitt kalde og at drinkene er blitt for mange.  Dumme og deilige som de oftest er, blir de sandelig også båret både på hender og føtter. Vi ordentlige pliktdamer tar regi, holder i trådene og sørger for alt til alle. Ustoppelig og hele tiden. Vi plukker opp etter andre og er på plass.

Hva gjelder det gode humør, så er det så sin sak når og hvis vi blir truffet av de tunge sving-slag. Før eller siden kommer jernkulen. Livet farer med de fleste av oss.  Godt humør, du liksom.  Her er vi fra skapelsens tider forsynt med både styrke og svakhet, og ingen må komme å fortelle oss at slikt er rettferdig fordelt. Men med modenhet og forankring i verdier utenfor oss selv, kan vi lære oss både fortrøstning og forhåpning. Vi kan bedre huske på å knepene med å holde humøret oppe, gå til kilden for glede og skjønnhet. Men igjen – noen må ha lært oss det. Om vi har vært heldige.

Dette sa ikke Vesenet noe om !

Senest igår var avis-oppslagene fulle av råd om at vi nå kan kjøpe lettere og billigere sunn mat. Matkjedene holdt seg med priser om å kapre oss med nøkkelmerkede produkter.  Hvis vi bare holdt oss i form, kjøpte sunt, spiste sunt, tenkte sunt – ikke røkte og ikke drakk, trente og trimmet, så ville vi leve lenge i landet og OBS OBS – legene ville behandle oss først i køen! De som ikke selv tok et tak, tok ansvar, tok rådene og gjorde som Vesenet rådet oss til – se de hadde seg selv å takke,.  Det ble TV-debatt av slikt. Jeg fulgte spendt med!

Folk må få fred for sine laster. Når livet farer med oss, er det ikke så enkelt og greit å søke trøst i et glass vann eller slukke sorgen med en gullrot. Vi kan alle være tapere i  livet. Noen i korte stunder, noen i åresvis. Så sitter vi der med våre banaliteter og tap. Vel burde vi ta oss sammen. Ut i skogen , opp i trærne. Trim meg her og slank deg der.  Selv gikk jeg ned 6 kg i vekt da min ektemann holdt på å dø fra meg. I TV-debatten hadde presidenten i Norsk Legeforening kloke ord om at lege-eden ALLTID skulle gjelde for oss alle, tykke og tapere, dumme og deilige.

Takk og pris – man kan bli glad av mindre!

Mat på alle fat.

Etter å ha servert meg selv en bedre rød fiske-suppe fra fiskehandler Nilsen og nippet til et glass tørr hvitvin, ble jeg fra min litt trette sofa opptatt av  NRK-debatten om kosthold. Der satt ekspertene i panelet, den ene mer radmager enn den andre og fortalte oss og meg om hvorledes vi skulle tolke myndighetenes nye mat-helse-platil det norske folk.  Skjønt innledningsvis handlet det nå mest om de syke blandt oss som enten hadde diabetes, var for tykke, for late eller det som værre hadde dårlige vaner  – eller hadde innvortes syke organer. Viktig nok. Ekspertene vitnet om at de for sin del trimmet og trente og holdt seg i form, gud bedre!

Debatten dreide seg lite om mat på alle fat for de fleste av oss. Hvorledes vanlig folk bør innta sitt daglige brød. Takk og lov stod det omsider frem et par kvinner som både hadde smil om munnen og glimt i øyet og som elsket både krem og fløte. Da straks ble programmet både muntrere og klokere og mer interessant for flere av oss.

Selv er jeg meget opptatt av  hva jeg spiser og drikker uten at jeg synes mat og vin er de aller viktigste temaer  på jord. Det er alltfor mye jål og styr om begge deler.  Jeg er hektet mest på helse, mindre på gastronomi. Jeg er dessuten mer opptatt av å dele bordets gleder med andre enn selv å stå ved komfyren. I 47 år har jeg gjort min innsats som hustru og mor og vertinne og laget mat og bakt mitt brød både i fest og hverdag.  Det har ikke stått på meg. Frokosten var erkesunn, og middag skulle inntas når vi i familien var samlet. Å sitte rundt bordet var for meg dagens høydepunk. Slik er det fortsatt – måltider skal deles! Det er noe tristog antagelig mindre sunt å sitte for seg selv å spise uansett hvor kostholdsriktig tallerkenretten er, hvor mye levende lys og blomster på bordet.

Debatten på TV gikk sin solide gang. En utskremt stats-sekretær gjorde så godt han kunne for å IKKE lede oss E inn i fristelse. Det fløy råd gjennom eteren som knaste av knekkebrød.  Gudskjetakk hadde vi glimt av morro, som da Finckenhagen hejet på desserten som skulle både være kremet og fetende. Jeg forlanger selv at en dessert skal være dekadent – et mer dekkende utrykk her i kruska og gullrot-Norge. Skal det være frukt-salat bør den ha en kork med rom over seg. Og kom ikke med slanke-is-krem!  Alle ordentlige jenter liker god is som inntas i sofakroken rett fra papp-begeret – har jeg sett på atskillelige Hollywood-filmer.

Det er en godtog dannet levesett å holde seg til: 1) man skal bo over evne, 2) man skal kle seg etter evne 3) man skal spise under evne. Langt og godt måltid med få retter, kanskje bare 2, rene rådvarer som smaker ekte, generøs tilgang – ikke gjerrighet, ellers får det være.

Runde bord er snillere enn kantede. 8 personer er det maksimale hvis man først skal servere middag for da kan alle snakke sammen. Alltid vakre karafler med vann og vennlig vin også på vakre flasker slik at man ser hva man drikker.  Har man i et hjemmet ost og frukt, brød og vin kan man alltid ta imot gjester.

Ingen i debatten snakket om latter og glede som kostholdsråd. Jeg leste engang en artikkel skrevet av en kvinnelig journalist som i månedsvis klagde over at hun stadig la på seg, fikk ikke ned kiloene uansett og om hvor nedstemt hun dermed ble  slik vi jenter alltid føler på det. Derfor takket hun ja og reiste til gode venner i Malmø hvor hun glemte både livlinje og tristess. Hun lo og drakk og spiste meget og godt og hygget seg alle dagene til ende. Tilbake til jobben oppdaget hun at hun hadde gått ned i vekt!!!

Jeg lever etter 3 regler: 1) Husk det kommer tidsnok den dagen maten ikke smaker. Matlyst er en velsignelse! Jeg har opplevd tragedie som førte til at jeg gikk ned 6 kg på 6 dager, dypt ulykkelig som jeg var. Det er uanstendig slankehysteri hos vanlig velskapte kropper.

2) Lytt til kroppen!  Den sier til deg hva du trenger, hva du fyser på.  Lær deg å lese dine egne signaler.

3) Husk at årstider og sesonger skal nedfelle seg i hva kostholdet skal dreie seg om. I kinesisk medisin handler det om varme og kulde, om søvn og hvile når det er mørketid, mangel på sol og lys forteller oss her nord at vi skal som planter og dyr gå i dvale og i hi. Vi skal frotse i salater ved St.Hans-tider, men trenger tyngre kraftkost i januar.

Det går mot helg og hygge. Antagelig må her trenes også. Påfyll av verdier fra musikk og bok og gjerne TV. Og takk og lov kan jeg servere meg selv fisk og frukt og italiensk iskrem. Den er sunn og veldig god. Men jeg erkjenner at å sette tennene i en indrefilet av hjort er også ren lykke. Kanskje kan jeg invitere noen jeg er glad i til å dele med meg!