Vi gjør jo ikke det lengre. Hva skyldes det, mon tro?
Mange grunner – ikke minst fordi vi ikke har tid. Klart vi har tid, men vi har det så travelt med vårt. Arbeidstiden har blitt rotete. Vi gikk til jobb, kontor eller arbeidsplass av alle slag etter et fast mønster og kom hjem til vanlige tider. Alle gjorde det.
Nå har man fleksitid og hjemmekontor , barnehage-opphold kan strekkes forover og bakover, dessuten skifter folk yrkesplass og tilhørighet stadig vekk. Familiens yngste skal trene og fraktes. Uansett skal man være i sirkulasjon med venner og sosiale treff, og trening på spa er et absolutt krav for både unge og voksne
Vi bor ikk hjemme hele tiden heller. Torsdag forsvinner byfolk til hytter der oppe eller sørover for å komme hjem kanskje mandag. Klart vi ikke bare kan stikke innom? Når passer det liksom?
Vår trang til venner og bekjente, til å treffes , slå av en prat er helt sikkert like sterk idag som i tidligere tiden. Men nå løser vi dette med bruke av mobil, av å være på nettet, Facebook og TikTok osv . Vi chatter ! ustoppelig. Folk møtes rundt bordet og mailer hverandre der og da! Det er helt sant!
I et åpent kontorlandskap skulle man tro man kjente på nærvær og kontakt.Som Kinodame husker man at en nær medarbeider stod ved direktørdøren (som alltid var åpen) og lurte på om jeg hadde lest hennes forespørsel på mailen. Selvsagt ikke – jeg satt jo rett rundt veggen? Hun stod jo der?
På arbeidsplassen hadde man lunsjpauser. Faste tider, faste plasser og faste fellesrom. Nå treffes man kanskje, kanskje ikke da mange har hjemmekontor. Noen da – andre imorgen.
Å stikke innom for å slå av en prat – det er blitt til utagerende kaffelatte -kultur. Det er veldig bra med kafeer, mange kafeer ! Det er fremskritt uansett. Å gå på kafe var noe godt voksne hjemmeværende kvinner gjorde – på Halvorsens konditori ! – I alle år har nok pensjonister av begge kjønn møttes over en kopp kaffe. Men i urbane strøk er det blitt nettopp urbant å sitte med PC og skjerm på høy stol ved vinduet å både skrive manus og bok og diverse kontorarbeid. Trafikk både ute og inne.
Det er visstnok nordmenn som investerer mest av alle folkeslag i hus og særlig hjem. Vi møblerer og pusser opp , nye gardiner, nytt kjøkken, stor spisestue med plass til 12 gjester, enorme komfyrer med flere stekeovner (?) – vi bor jo innendørs halve året, så det er naturlig nok.
Men De Store Middagers tid varer knapt 10 år av voksenlivet – så blir det stille på trammen. Generasjoner og slekt er over alle hauger. Naboskap er stadig nye folk.
Men da skulle man jo tro man også hadde åpen dør for venner og bekjente som bare skulle stikke innom!
For å slå av en prat!
Nei. Vi sender og taster i stedet, merkunderlig nok.