Trær er ikke lengre hva de var. Mange steder i landet er det for mye av dem. Andre steder er de døende og syke. Og dermed alt for lite og for få.
Da jeg landet på Karmøy for nok engang å besøke filmfestivalen i Haugesund, oppdaget jeg noe forskrekkelig trist. Det landskapet som jeg alltid hadde vært så glad i, med august-blomstrende lyng over heiene før man svingte mot urbanisert hovedvei og bro og by – det var begynt å gro igjen med trær. Det var nå rene skogen av nitrist gran.
Det samme på Nord-Vestlandet hvor tung gran har kledd fjellsidene.
Jeg hadde ikke besøkt Haugesund på noen år, og da jeg nevnte mine observasjoner for ordfører og kommunepolitikere, fant de også ut at utviklingen gikk i trist retning. De hadde nok ikke sett det så klart, for de bor jo der, men ble forskrekket over min påpekning. De mente det kom av at sau og geit ikke gikk ute i fritt terreng lengre. Bønder måtte drive høy-kommersielt landbruk og dermed effektivt holde budskapen innendørs.
Det samme hevder jo for-stå-deg-påere på Vestlandet at fjellsidene ville vært mer lav kratt og mindre tung skog hvis vi hadde hatt dyr som beitet og tok for seg. Dessuten er jo geitekjøtt mangelvare og lamm-og sauekjøtt norsk spesialitet som vi kunne gjøre langt mer ut av.
I Oslo hvor jeg sykler gatelangs i sentrale strøk, bor på Frogner, kjører liten Fiat og observerer det meste også i villastrøk og på foredrags-og møte-treff i både øst og vest er jeg blitt hektet på syke trær! Mest dramatisk er kastanjene i byens vakreste Bygdøy Alle. De visner så rart, blir brune altfor tidlig og pjuskete blader faller allerede i juli. Så nå står det stubber både hist og innimellom. Gartner-legen har da også gitt diagnosen og forklart hvorfor.Man blir sorgtung og trist – her er det snakk om en sammenhengende rekke og vakker rad av majestetiske løvtrær som har gitt gaten et hundreårig preg og byen en enstående begivenhet som ikke har blitt mindre av Jens Bock Jensens vakre sang.
Der jeg bor, er det prydtrær som er blitt angrepet av sopp og sykdom. De har stått snart i hundre år, de også. Videre vil man se blodlønn i villastrøk som er hvite av sopp. Og veldig mange vanlige grønne løvsorter er merkunderlige grå selv etter en regntung norsk sommer.
Vi lever i et land med mest utmark, fjell og vidder, og mer skog enn ønskelig. Vi som er bymennesker, gjerne storbymennesker i tillegg, vi som liker asfalt og trikkeskinner og urban arkitektur – vi kan ikke trøste oss med Nordmarka eller hytten på fjellet og sommerhus på Sørlandet. Vi elsker våre parker, små lommer av grønt, og da mener vi løvtrær – ikke verken furu eller gran.
Den verdensbyen som har overveldende mange trær og grønne parker, store som små, er London. Og visstnok skal det hete seg at utbyggerne i NewYork gjennom tidene mente man alltid skulle kunne se et grønt tre i det fjerne eller nære. Central Park er da også et mirakel!
I Oslo må det utgår et bud til Etaten For Grønne Trær om å iverksette førstehjelp for bevaring og erstatning, helsebot og trivsel for hvert bidige løvtre i byen. Vi som eier vår hagetorn-rekke eller blodbøk eller kastanjetre, vi må like fort som vi setter opp stilaser for puss og glans av balkonger og nye vinduer på husene våre, be om gartnerråd for nyplanting av trær som tåler at vi bor i by og kjører bil og buss. Foreningen til Bevaring av Kastanjene i Bygdøy Alle bør sette trompet for munnen og sende hatten rundt for pengegaver slik at den vakreste gate i hovedstaden forblir nettopp det.
Vi er så dårlige til å lage torg og grønne små- parker med benker og små springvann – bare sånn i all beskjedenhet. I London dukker de stadig opp der vi har forvillet oss i strøk utenom shopping og business. Hos oss er de alltid så brostein-aktige og så mye støp og semment og forlengelse av fasade og inngangspartier. Grønne bittesmå kvartal, grønne løvtrær, grønne benker gir hvilemodus for trillefar og gamlemor og sannelig for en business-kledd ungdom med scones i papir og vann på flaske som utendørslunsj i fred og ro.
Frittgående sau og gjeit i norsk landskap og natur både nord og sør, og nyplanting og gjenskapning av friske grønne løvtrær i urbane strøk bør stå på straks-plan for Det Nye Norge høsten 2013.