Karsten Alnæs er hver ettermiddag sammen med oss ektefeller. Hustru leser høyt for sin mann fra boken hans om 1814. Å praktisere et ekteskap på daglig pleiehjembesøk er gleden ved å dele bok sammen, et ekstragode. Høytlesningens velsignelser kan anbefales!
Bok på bok har vi delt i de senere år. Selv har jeg aldri hatt motivasjon eller kondisjon til høytlesning i tidligere tider. Da barna var små , var det fars rolle. Som hjemmeværende var jeg travelt opptatt med stell og mat og hus og hjem. Dessuten lurte jeg lenge barna til tro at mor ikke kunne lese .Far, derimot, var en kløpper. Når han kom hjem fra politikk og avis, tok han sin tørn ved å lese for barna. Han elsket det og fortsatte gjerne lenge etter at barna hadde sovnet. Riktignok spurte barna om hvorfor jeg stadig satt både med avis og bok, hvoretter jeg frimodig sa at jeg bare så på bildene. Jeg lurer på hvem som lurte hvem. De tenkte nok sitt.
Boken om 1814 er tung og stor, mektig og viktig. Og veldig verdifull. Både mann og hustru har historie som fag fra Universitetet. Når vi nå arbeider oss gjennom mirakel-året, er det en jubel både å gjenoppdage sin godt lagrede kunnskap, men enda mer å få innsikt i nyere,moderne forskning om det viktige året i Norges historie pluss oppdatere seg på den danske og svenske delaktighet og endelig den internasjonale situasjon i vår del av Europa.
Å ta for seg Karsten Alnæs fremstilling nå i den stadige markering i dette år 2014 fra dag til dag, dato til dato, fra aktuell forskning,utstillinger, samlinger og de alle jubileumsforestillinger, Tv-dekning og media-oppslag gir et bakteppe til inntrykk og opplevelser.
DEN HISTORISKE DIMENSJON kommer sterkere inn i den ustoppelige strøm av informasjon vi bli bombardert med. Boken om 1814 får en tilleggsverdi som lesning fordi den ikke bare er en glimrende historiebok, men den blir et AKTUELT samtidsverk som vi speiler jubileumsåret opp mot.
Om jeg må tillate noen kritiske kommentarer – de detaljerte krigsskildringene fra kampene i juli/august dagene ble vel i overkant selv for en lokalkjent østfolding som meg. Forfatter Alnæs går seg litt vill i militært utstyr og en form for strategisk tenkning. Min høytlesning-manøvrering forsøkte seg med småironisk tonefall og muntre private parenteser . For det lå noe tragisk smått over denne stammekrigen mellom Norge og Sverige. Nå nærmer det seg imidlertid Moss og Unionen og kongens fall.
Det gleder vi oss over. Boken er STOR. Ekteparet blir beriket. Bare det er verd innsatsen og prisen.