Barnetoget i Oslo 17.mai er en unik tradisjon. Norge på sitt beste. Det varer og rekker. Etterhvert som man selv ikke har skolebarn som man skal følge, så blir på et vis disse strålende barn som bølger forbi i timer, alle helt like. Man noterer varierte antrekk eller kledebon, men felles for de aller fleste er lysende ansikter opp mot en konge og hans hus på balkongen. De vet at han Kongen er der – for sikten fra bakkeplanet er minimal . Hele poenget at kongen er der oppe. Dette kalles monarki.
For egen del feirer jeg som alderspreget, en tilbaketrukket Nasjonaldag på egen åpen balkong hvor familie og gjester kommer og går mens Tv-dagen ruller på storskjerm . Vi samles om å observere og kommentere monarki og nasjonaldag og barn og korps. Mange korps. Innimellom kommer eksperter på skjermen for å mimre eller belære oss eller lage mat for anledningen.( Det er 1 år til neste gang så hvorfor gi oss tips om mat, kaker og desserter?)
Vel, ingen sure miner . Selv ønsker jeg at man kunne gi innsikt i et virkelig kulturfenomen ved barnetoget- nemlig fanene! Skolene har sine dekorative faner med mer eller mindre dyp symbolikk. Noen riktig gamle, noe laget i huien hast, noen av billig budskap som et tre og fugler ( les kunnskap og fri ånd ) – de aller fleste følger en tradisjon fra den gang da og bærer et snev av alderdommens patos . Det er vakkert. og interessant .
8.mai feirer vi freden fra 2. verdenskrig.I år ble dagen ekstra betydningsfull både fordi det var rundt tall- 80 år – og fordi vår urolige tid påkaller alvor med å stå fast på frihet og demokrati og ikke minst vår forsvarsvilje til å forsvare disse verdier og et fritt land.
17. mai bør være en fortsettelse av denne frihetsbegeistring fra 8 mai og påminnelse om å delta og stå imot fienden. Det tror vi at gjør, selvsagt. Nå er jo Nasjonaldagen barnas dag. Sier vi. Og det er også vakkert! For ingen andre land markerer nasjonal frihet med barnetog. Men dagen er sannelig en voksen manifestasjon som påkaller oss til å delta.
Selv har jeg notert at flere og flere markerer dagen privat. Frokost med bobler og bunad . På Vår Frelsers Gravlund med tradisjon som går på kransenedleggelse og taler starter dagen i Oslo. .Der har det vært folkefullt og tung manifestering av historie og kunst og kultur. Stilt og verdig og allsang uten mikrofonmusikk. Nå skrumper oppmøtet ved tradisjonen . Folk privatiserer sin feiring.
Henrik Wergeland løp ut fra Grotten for å delta i fellesskapet. Han hadde 17-mai-blikk i øynene, ble det skrevet.
Det er hva vi alle bør gjøre på Nasjonaldagen. Være i fellesskapet. Gjerne lokalt . I TAKK og glede, med eller uten bunad. .Vifte med flagg og samles om barnetog enten hist eller her, og korps med eller uten sparkepiker og gjerne først en fane som godt kan være en plakat – til sålenge.
GRATULERE !