Jyllandsposten ber oss om å fortelle hvordan vi har møtt dronningen av Danmark. Hun har nå 14.januar vært regent i 50 år. Hadde det ikke vært for pandemien, skulle det vært en gedigen markering over det ganske danske land. Men nå blir det en dempet og annerledes feiring av denne historiske dag og en strålende høyst levende monark.
Avisen har altså sin plan for å bidra med sitt. Ikke at jeg har tenkt å sende min blogg avsted, men fra min skriveplass på Gimlehøyden kan jeg som stor tilhenger av monarki både her og der, gi en beretning om dengang da jeg hadde den danske dronning som gjest på » min» kino.
Dronning Margrethe var ofte på ferie i Norge. Særlig likte hun fjellturer. Da hun høsten 1995 kom tilbake til Oslo etter en lengre vandring og var gjest hos Kong Harald og Dronning Sonja på Slottet, fikk Kinodamen en telefon fra Det Kongelige Slott. Dronningen av Danmark ønsket å se filmen » Kristin Lavransdatter» av Liv Ullmann som hadde hatt stor suksess på norske kinoer. Om det var mulig å arrangere en privat visning.
Selvsagt. I administrasjonen hadde vi en perfekt kino med 22 plasser – perfekt teknisk og behagelig stoler og anledning til servering av noe i glass og hånd. Kopi var tilgjengelig – alt gled som smurt . Kinodamen meddelte Slottet raskt tilbake at alt var klart for kongelig besøk når det måtte passe.
Det ble veldig kongelig besøk. Både Kong Harald og Dronning Sonja ville se filmen pluss gode venner som kunne komme etter en lunsj på slottet. 15 gjester totalt. Og det var ønskelig at besøket skulle være » hemmelig».
Staben ble informert. Alt ble pusset og glanset og toalettet ble til og med opprustet. I tilfelle… Politiet kom på sikkerhetskontroll. Kinomaskinist og den eldste kontrollør ble uniformert. Kinodamen i dannet tweed.
Det ble gjort klar champagne og Ingeborgs ostekake som egnet seg for å spise stående fra hånd.
Til avtalt tid kom først de sivile gjester i minibuss. De ble ønsket velkommen og geleidet opp i kinosalen. Så kom beskjed om at den kongelige eskorte var på vei. Så der stod Kinodamen på fortauet, hilste med knebøy de 3 kongelige. Dronning Margrethe var nytt møte – de norske majesteter kjente man fra tidligere besøk.
Den danske dronning er ingen «smal-talker» . Hun går rett på sak, spurte raskt om bilder i korridoren, og enkle spørsmål om bedriften. Og før vi startet forestillingen var det vennlige undringer om den spesielle kinosalen og hvorfor. Kinodamen hilste fra Liv Ullmann som ikke kunne være tilstede og måtte minne samtlige gjester om at det var røkeforbud. Munter humring som lettet vertinnens nerver . Dronning Margrethe røkte visstnok med begge hender.
Da gjesten så inntok setene, hadde de tre kongelige et lavt bord foran seg på første rad. Dronning Margrethe tok plutselig av seg øreklips og la dem ved champagneglasset, løsnet på belte og satte seg godt til rette inn i stolen. Dronning Sonja satt rak og rett i over de 2 timer filmen varte.
Filmen er den lengste jeg har opplevd. Jeg var så redd for at kopien skulle ryke, at noe skulle gå galt. Men heldigvis – visningen var feilfri, stemningen var riktig – det er rart med å ha trening i å merke reaksjoner hos også kongelig publikum.
Dronng Margrethe tok straks styring over samtalen etter visning. Hun ville vite alt om hvor filmen var tatt opp osv. Hun var meget begeistret og takknemlig og smilende vennlig på alle måter. Kong Harald hadde humrende og muntre kommentarer og Dronning Sonja varme takksigelser.
Så gikk vi mot heisen. Der stod Kinodamen med dronningen av Danmark. Konge og dronning av Norge – bare vi i 4 i en grei heis. Det var en rar følelse når man ser det i større perspektiv.
Ute på gaten ble det glad avskjed. Mange publikummere hadde skjønt at det var storartet besøk siden bil og banner og eskorte stod parkert. Kinodamen vinket farvel og gikk opp til sine medarbeider og drakk champagne .
Da ringte VG og spurte om hvorfor jeg ikke hadde varslet pressen. Det var helt ulikt meg.
Men en avtale er en avtale – besøket var hemmelig. Og uforglemmelig.