VÅR MISSNØYES SOMMER.

Det går mot Høstjevndøgn. Sommeren er slutt. Kanskje skyldes det alder. men sommeren har vært tung å nyte. Solrik og lys, naturen vakker og rik – likefullt har man aldri kunnet gi seg over til berusende glede og takksigelser.

Noen av oss er bekymret. Alltid. Vi er født sånn. Med alder blir ikke huden mer tykkhudet – den blir mer tynnhudet. Og er vi slik laget at vi lever som samfunnsengasjert og evig opptatt av verden rundt oss – har sommeren 2020 vært særdeles vanskelig . Det er » alla prøvningars tid» som det heter i Tryllefløyten av Mozart.

Pandemi og naturkatastrofer,flykningeleir i brann og et USA som tidligere var Vestens forbilde på demokrati og forpliktende styrke i farens stund pluss drømmen om intellektuell og kulturell nyskapende kraft – USA råtner i løgn og bedrag fra en valgt president og hans administrasjon ( og nærmeste familie!)

Å drive valgkamp mot en kandidat Trump som lyver, som sprer skitt og søle er nesten umulig. Egentlig burde man bare forlate arenaen. Man blir maktesløs og man selv får søleskvetter hvis man våger å bli i samme rom. Vi så det under Hillary Clinton. Hun ble stiv og utenfor bare av dannelse og kompetanse der kandidaten med sitt røde slips virrer rundt henne.

Hva gjør selv media når de blir æres-skjelt og spottet? De burde bare gå i protest fra scenen. Men av informasjonsplikt må de tåle fornedrelse og bli der. Selv Madeleine Albright har gitt opp å gi råd til utfordrer Biden. Selv hun vet ikke hva man skal gjøre.

Som om ikke alt er ille nok. Høyesterettsdommer Ginsburg dør. Og dessuten blir denne kloke og unike kvinnen bare oversett i sitt siste ønske om å utsette ny utnevnelse til etter presidentvalget.

Hver eneste dag ser vi bilder fra den store verden hvor hele menneskeheten må opptre uten ansikter. Store som små i store og små anledninger. Vi har ikke ansikter. Bare sorte eller hvite masker. Det er jo grotesk!

Det er vanskelig å kjenne gleden . Lykkefølelsen som beruser. Min spillelærerinne Bjørg Halvorsen sa alltid etter at vi hadde drøftet livets viderverdigheter : «Og så Ingeborg går vi tilbake til musikken. Den er evig skjønn. «

Plutselig en dag hvor verden var vond og vanskelig, ble hjemmet fylt av Mozart fra Mezzo på kanal 88. Plutselig kom det gledestårer av lykke.

Det vi trenger nå er en TRYLLEFØYTE som skal bære oss igjennom prøvelsens tid.

Én kommentar til «VÅR MISSNØYES SOMMER.»

  1. Ja man trenger ikke være psykolog for å forstå at den mannen på andre siden av Atlanteren ikke er hel iorden

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *