UTEN KVINNER STANSER JULEN.

1975 kom boken til Ebba Haslund :» Bare et lite sammenbrudd. » Som småbarnsmor og kommunalpolitiker stod jeg foran julen med et hav av pålagte og nedarvede forpliktelser om å skape en harmonisk og tradisjonell høytid for mann og barn, men sannelig også for foreldre og onkler og tanter. Gaver og mat og pynt og førjuls-arrangement. Jeg kjente på sammenbruddet. Som Ebba Haslund beskriver så gjenkjennelig nettopp i førjulstider.

Vi kvinner ( som er født til å stå ved komfyren og føde barn ) – vi slipper aldri unna julen som evig forpliktelser. Selv ikke i 2018, Selv ikke med MeeToo. Selv ikke med likestilling og pappaer som triller barnevogn og tar pappaperm.Kvotering og lønn og tariff – kom ikke der!

Men det blir ikke jul uten kvinners evige tilretteleggelse. Vel går mennene avgårde for å skaffe juletre,  skjønt hustruen bryr seg seg sannelig med det også. Dessuten trengs 2 for å bære det hjem. Og klart stiller flere pappaer på skoleavslutning .Og LilleJulaften ser man at flertallet av kunder i smykkeforretninger og luksusbutikker er menn. Kom ikke der!Og de tar sin tørn med tunge polposer fra Vinmonopolet. Det skal de også ha.

Men det er noe med det sosiale limet som norsk jul skal og må klines på med . Norsk jul er så privat, så hjemme-koselig, så preget av kjernefamilien, av tradisjoner i slektsledd etter slektsledd. Det ligger dypt i oss alle et ønske ( og krav )   om harmoni og kos. Vel har vi blitt veldig multikulturelle, vel har vi skilsmisse-jul med dine barn og mine barn , vel har bestemor invitert med sin nye kjæreste, og visstnok er Pizza blitt julemat i de tusen hjem -men norsk jul er og blir en hjemmelukket og veldig privat feiring hvor kvinnerollen, morsrollen, husmorrollen fortsatt er en forutsetning, en nødvendighet.

Selv har man levet et veldig langt jule-liv. Og også jule-livet har sine faser. Sine private dramaer med sykdom og død, med trange kår under en hel verdenskrig til ufattelig rikdom og lykke. Og kom ikke der – 7 slag med kaker, hjemmelaget sylte og leverpostei, nyvasket hjem og nytt sengetøy og gaver til alle og enhver med personlig preg. Og lange personlige håndskrevne julehilsener til kjente i inn og utland. .

Men selv som 80års enkefru og mor og bestemor trenger det på med fortsatt forpliktelser  om gaver og pynt og i hvert fall hjembakt brød!. Og man sammenligner seg daglig med samtlige venninner som har gjort ferdig både gaver og baks.Og som rekker flere konserter og julebord hver bidige uke.

Jeg savner Ebba Haslund som kunne oppfordre oss gamle enkefruer til opprør, til endelig å senke skuldrene, la de unge styre og stresse. Kanskje burde vi være mer til bry. la oss pleie og bli servert!   Vår plikt er  egentlig  bare å kle oss opp, smile og ha ro i sjelen og ha generøst overskudd til så mange som vi rekker over. Lytte og nikke mildt mot stressede familiemedlemmer.Og strø rundt oss med oppmuntrende tilrop – særlig til kvinnene våre.

Tenn lys, se det eksotiske i mørketiden  og takk Skaperen for at vi bor i Norge .

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>