Nei – er det fortsatt mulig ! I 2022 ! Vi har da kommet lengre.
I 1975 skrev Ebba Haslund boken » BARE ET LITE SAMMENBRUDD.» Vi som har levet et langt kvinneliv husker ikke bare boken, men også hvordan julen krevde hjemmeinnsats for mann og barn og slekt og venner – samtidig som vi var yrkesutøvere. Og så i julen.
Det lå på oss som arvesynden i 7 ledd at julen skulle ha sine mat-tradisjoner, 7 slag kaker, sylte og for ikke å snakke om pynt og gaver – og det var vi mødre som stod for det hele, nesten da. Uansett lå det bevisst i kvinnerollen dengang. Slik Ebba Haslund beskriver.
Og så skulle vi skape harmoni og hygge i heimen. Som om det ikke var nok i det praktiske. Forhold til svigerfamilie ble påtrengende i julestria – for ikke å snakke om i selve høytiden.
Ebba Haslunds bok gir et sant bilde av hvordan vi hadde det. Og hvordan mange fikk aldri så lite sammenbrudd.
Det var dengang. Men hva med idag?
Jeg har yngre kvinner daglig rundt meg. De er yrkesutøvere – med mann og barn og hus og hjem. Vi har våre betroelser om hverdagslivene våre. Tema er ikke bare juleforberedelsene, men også det sosiale livet med vennelag og klubblag med ustoppelige julebord. Videre er det barnas skoleavslutning med Lucia-utstyr og korkonserter. Sporten tar heller ikke lett på julen – også der med førjulsfest og morro.
Av alle fremskritt – farsrollen viser at noe har blitt mye bedre. Fedre tar sannelig sin rettmessige plass i familielivet – også i julen. Skulle man tro.
Men min ynge kvinner forteller om at vel henter og bringer fedre barn til og fra, de bryr seg mer om hva som er viktig og riktig i julestria , men det sosiale limet, omtanken, omsorgen og tusen små og store praktiske grep – det viser seg at fortsatt ligger det på kvinnene og mødrene.
Fortsatt forteller unge kvinner om at de er julestresset og fortsatt kommer det underliggende opprør mot alle de krav som morsrollen ligger på dem .
En gammel mor og kvinne som nå har rolige dager uten yrkesstress og krav om å holde de store gjestebud ,kan merkunderlig nok ta seg i å savne det alt sammen. Også den underliggende trass mot pålagte kjønnsroller . Nå sukker man rolig og takknemlig for alt man fikk av rikt og frodig familieliv og kjenner dyp medfølelse med sin unge tapre krigere som i adventstiden sliter seg nesten ut for sine nære og kjære.
Ebba Haslund var en sann kvinnelig forfatter. Hun var stor i sin tid. Hun traff tidsånden.
Mon tro om hun ikke i sin himmel sender sin solidariske hilsener ned til sine medsøstre julen 2022.