URBAN SKOG UNDER EKEBERG – FOR ELLER MOT.

I fjellskrenten under Ekeberg ligger en skog. Den eies av fellesskapet – kommunen. Den har bare ligget der brakk og forsømt i mange år.

Når så Christian Ringnes ønsker å skape en park av skogen med skulpturer, med landing for gondolheis, med turist-stier og matsstasjoner underveis før hans Ekeberg-restaurant hanker flere tusen besøkende – så blir det stor ståhei.

Ikke vil vi at en rik osloborger skal få boltre seg med sin noe omdiskuterte skulptursamling, ikke vil vi ha sivilisert park av en genuin skog og ikke vil vi ha politikere som forsømmer sin plikt til å ivareta byområder.

Her er det nok å strides om! Kjør debatt!

Skogen under Ekeberg-åsen har vært en statshemmelighet for noen og enhver. Først når Christian Ringnes ser muligheter for seg og sitt, dukker naturengasjerte entusiaster opp fra både trim og tren, grønt og villt. Hvorfor i all verden har de ikke tidligere slått på trommen for å minne politikere og oss alle på at dette området er forsømt  utmark i indre by?

Gondolbane er strålende. Restauranten en attraksjon. Skulptur og billedkunst er enda viktigere. Utsikten over byen er unik. Grønn park som er tilrettelagt for noen og enhver, halte som hele, ung som gammel er en velsignelse for oss som bor ved asfalt og går gatelangs.

Selv er jeg stor tilhenger av skog SOM SKOG i byen. Nordmarka er i verdensmålestokk helt unik der uendelig med natur ligger et fingerknips fra sentrum for 500 000 innbyggere. Men på Bygdøy og under Ekebergåsen finner vi  likefullt oaser som ligger i grenseland mellom park og skog. Oaser av stillhet og trær, vekster og fugleliv. Disse to områdene krever overvåking og omsorg, bevilgning til stell og pleie av byens forvaltere av vårt arvede fellesgods.

Fordi nordmenn generelt og selv osloborgere spesielt har en syltynn urban tradisjon på alle områder, så er Bygdøy-og Ekeberg-skogene forsømt tema og interessefelt både hos oss velgere og våre folkevalgte. Vi elsker Nordmarka og ellers fjell og vidde og urmark i det ganske land. Vi drar til  hytter langs kysten og til fjells. Vi har plass nok – fiskere og bønder som vi er i utgangspunktet.

Men for alle som ønsker – som i NewYork, som i London, Berlin  og Paris – å komme oss på tur i sivilisert og stille skog innenfor storbyen – vi har ikke vært oss bevisst at dette er en form for grønn glede, frisk luft, ryddet sti og vernede trær og striglet buskvekst som krever forsvar,bevaring og offentlig pleie. Opp mot norske nordmenns evige trang til villmark og vidde utenfor urbane strøk, fra nord til sør.  

Christian Ringnes skal ha takk for at han provoserer og utfordrer oss til å ta stilling til viktige verdier. Det skal han ha! 

Det også!