Hotell i særklasse, har vi lest oss til. Men siden vi bor i Oslo, er det mye som skal til før vi legger oss inn på et overnattings-sted i egen by. Så det blir med omtale, anbefalinger og rykter. Og utvendig studietur til resepsjon og serveringsdel.
Siden vi er ellevilt begeistret for Tjuvholmen, for det praktfulle kunstgalleriet og arkitekturen, skulptur og park, kanaler og nærheten til hav og havn, by og land – så ble vi i jubel over å få en invitasjon til middag på den siste begivenhet – hotellet til Petter Stordalen og restauranten der.
Det var lørdagskveld. Da skal man kle seg i pentøy, dog ikke med epaljetter og strass, men med lette sko og dempet silke-ull. Siden det var stygg-kaldt og nær åpent vann, tok vi sauekåpen og Uggs. Dette nevnes fordi da vi spurte etter garderobe for å ta av tungtøy og støvler, fikk vi straks høflig informasjon at nei, garderobe var ved bordet! Så vi jabbet inn mot reservert 4-mannsbord, forbi øvrige gjestebud, eskortert av ungt ansatt for denslags. Vedkommende åpnet da et trangt rom i en skulderhøy skillevegg nettopp ved vårt bord, for pelsverk og dynejakker og utvendig fortøy, trangt og åpenbart best egnet for det lille sommerkastet. Siden vi ikke skulle bevege oss en meter, lot jeg skoposen gå i bevaring, for å beholde Uggs-en likegodt på under måltidet.
Vel plassert ved det runde bord ble det tid for de store avgjørelser – mat og drikke. Menyen ble gitt oss delvis i norsk og engelsk versjon, ved en glipp, men vi leste om kortreist norsk både kjøtt og fisk og ost og bær. Hele atmosfæren i rommet, hele hotellet med, er ultramoderne design og urbant, internasjonalt på alle måter, så det blir forunderlig kontrært med supernorske stedsnavn på hver eneste rett. Vi avstod fra 7-retter, tok en kjøtt hovedrett og dessert og en vidunderlig italiensk rødvin.
Betjeningen var ustoppelig tilstede, men de virket lite koordinert seg imellom slik at vannskjenking, brød med tilbehør, rettene og vin i glass gikk fra den ene til den andre. Hovedretten var forøvrig i minste laget og plassert på tallerkenen med denne kunstferdige dandering av rød gelesmåsprut og grønsaksfølge i rytmisk vedheng. Muntert eller komisk, alt etter som. Vårt gjestebud hadde den største glede av hverandre. Spennende nye steder bare gir oss enda mer kjærlighet til hverandre.
Januar og mørk kveld kler best det dempede gull – sort – glass design interiøret. Kanskje vil sommerkvelden gjøre inntrykket dystert og trist. Hva vet vi!
Siden vi hadde fått klar oppfordring til å be pent om lukket visning opp på hotellets takterrasse, lykkedes vi i nettopp «guidet tour» opp mot den virkelige sensasjon ved hotellet! Hele innredningen – hvis man kan kalle utendørsmøbleringen noe slikt – var eventyrlig flott, selv i iskaldt snedekke og svarte vinternatten. Byen glitret der nede i alle himmelretninger, en praktfull arena for selskapelighet når det blir vår og sommmer!
Så bar det mot bakken og virkeligheten. Hotellrespesjonen gir tett-på-opplevelse av spektakulær kunst. Man får overdose – ikke av kunsten i seg selv, men mangel på luft og lys og pusterom.
Oslo har fått en sensasjon. Folk flokker seg i rekke og rad, men i all design og interiør blir vi norske nordmen liksom ikke helt på høyden der vi joffer rundt i sauskinnspels og Uggs.
Vi får håpe på trendy gjestefolk fra det store utland.