TYKK BOK , TAKK.

De fleste starter nyåret med gode forsett om å trene kroppen, slanke seg , spise sunnere mat og mindre vin-drikke. Og redde verden dessuten. Selv har jeg bestemt meg for å trene hjernen. Jeg merker svekket evne til konsentrasjon.

Skal man lese sitt eget stressnivå, skal man notere seg hvordan man leser. Da min mann plutselig ble påkjørt og lammet, kunne jeg ikke engang lese forsiden på VG. Da er det alvor. Jo mer angst og uro – jo dårligere kan man konsentrere seg når man leser. Man har vært gjennom boksiden, men allikevel ikke lest. Man er rastløs og ikke på plass med seg selv.

Hverdagen er rullerende full med skjerm og lyd og dubbeditter og informasjon. Morgenkaffen inntas mens man leser papiravisen og SAMTIDIG hører på nyhetene på P2. Det fører til at Aftenpostens lengre artikler blir utsatt til senere på dagen – man glir videre. ( Og selvsagt blir ikke artikkelen lest. )

I-paden ligger klar – og dermed tar man fatt på skjermen med nettutgavene av øvrige aviser , både norske og utenlandske. Man sklir nedover, rastløst søkende etter verdens nyheter. Innimellom tar man et dypdykk om person eller begivenheter for raskt komme tilbake til forsiden. Det er en sammenhengende utfor-slalom-bakke av inntrykk. Lite blir sittende fast, godt er kanskje det.

Hverdagen har sin private kontortid ved MACen i heimen. Nok en skjerm! De samme Bokmerker med de samme avisene. Men faktum er at da blir det en smule mer fordypelse. Kanskje fordi ryggen er rett, skjermen er stor . Levende opptatt av politikk og samfunn som man alltid har vært gjennom et veldig langt liv, er det skjerpende og livgivende å få nyheter fra verden her og nå. På samme måte som Tv er en berikelse, er media og internett også en berikelse. I selvsamme øyeblikk deler man debatt i Underhusetog Den Gale Trump på talerstol fra Gimlehøyden i Oslo. For ikke å snakke om hjemlige triumfer og kulturelle begivenheter. Rikt liv, rett og slett.

Jeg sitter i biblioteket hjemme – dvs omgitt av bøker. I min familie leser vi bøker. Derfor har jeg også kjøpt meg en Kindle. Nok en skjerm! Den ligger alltid i vesken, den er alltid med meg på venteværelse, på kafe, på benken. Jeg har over 90 bøker i valg mellom hendene.Man er aldri alene når man har en bok. Den er et mirakel på reiser. Når man skal feriere ved havet i dagevis – må man lese bok.Hva ellers? Og innbundet bok er tung bagasje. Kindle er lett og dessuten lesevennlig i solskinn.

Tilbake til tykk bok. I vinterdager har jeg lest 2 tykke bøker. Kolloen om krigen, Hobbelstad om årene med Dronningen, og nå har jeg startet på biografi om Karen Blixen i Afrika. HUndrevis av sider og innbundne og derfor tunge.

Tykk bok gir konsentrasjon.! Fordi man leser med hele kroppen, ikke bare mellom hendene eller på skjerm og i farten. Lese bok er å være stille. Tykk bok – som er fengslende og godt skrevet – er som å ha en god venn som venter der hjemme. Det er en lykke å få kjenne på gleden ved å plutselig å ha lest i timer!

Det sies at mangel på søvn gjør hjernen trett og syk. Den må få fri og få arbeide på egenhånd. 7-8 timer og gjerne med drømmer. Det sies også at alle skjermene, mobilbruk og sosiale medier og Facebook Twitter og Instagram svekker konsentrasjonsevnen. Vi blir rastløse i vår avhengighet.

Derfor er tykk bok helsebringende! Rett og slett sundt. Dessuten finner man den igjen i bokhyllen! Den tynne, lille boken derimot …….


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *