Så har det hendt. Mandag da det lavet ned og Enkefruen kjente på plunder og heft når man skulle bevege seg ut med rullator på glatta for å bli korona-avaksinert langt avsted – da kom det en invitasjon!
Man har levet et langt liv og aldri har man blitt invitert til Trysil, må vite. Nå i en alder av 85 år ønsket de på Trysil Folkebibliotek at man skulle komme å holde foredrag. På blanke formiddagen gudskjetakk, men 21. november – svarte vinter og sikkert snø.
Tenke seg til – for en triumf! På sine gamle dager.
Ganske så snart ringte man opp og ble satt over til vedkommende bibiotekar. I ren jubel fikk jeg der og da sagt at dette hadde gledet meg enormt, men – alvorlig talt – man var jo blitt altfor gammel til denslags . Ikke at meninger og engasjement hadde skrumpet, men å forflytte seg i november med bil – el-bil- i 4 vinter- timer mot Trysil og hjem -var jo Over Evne både 1 og 2. Bibliotekaren skjønte umiddelbart poenget. Lavmælt hevdet hun at de der nord nok hadde tenkt sitt. Men så ilte hun til med 1 ) de insisterte på at det var meg de ville ha og 2) at det var lov å spørre.
Om det var. Vi ble bestevenner der og da. For maken til triumf! For det første at det var mennesker på Trysil idag som visste hvem jeg var i min tilbaketrukkethet på Gimlehøyden og at de ville nettopp høre mine synspunkter om sosiale medier og denslags moderniteter.
Damen ble lettet og glad hun også over min overstrømmende glede. Vel satt hun tilbake med et problem og antydet noe om jeg visste om en erstatter. Hadde selvsagt ikke peiling. I tidligere tider kunne Astrid Nøkleby Heiberg og jeg være hverandres varianter om tema om eldresak i ulike variasjoner. . Men Astrid er død – alle fra den gang da er jo det. Ungt folk derimot stod jo i kø – dem om det.
Bibliotekaren slo frampå om å at jeg kunne komme på storskjerm på link! Aldri i verden – da måtte det være med ansiktspleie og lysmestere og lyseksperter.
Da ville det nok bli billigere å tilby meg sort bil med sjåfør – til å fra – 4 timer opp og 4 timer hjem. På dagen.
Slik avsluttet vi muntret en livgivende samtale. Trysil Folkebibliotek skal ha takk for påfyll av livskraft. Det trengs når nå kulda setter inn.
Jeg elsker bibliotek. .