Erling Kagge har skrevet bok om stillheten. Den må vi lese. For da er vi stille. Å lese bok er nettopp å være stille.
Boken er gavebok til ung og til voksen. Den er klok og velskrevet og personlig og er passe kort og har kapitler. ( Bare det!) Den kan og bør bli årets julegave.
Erling Kagge er en av de flotteste mannspersoner jeg har blitt kjent med. Han er åpen mot verden rundt seg og mot alle. Hans energi lyser mot deg både i ansiktet og i kroppsspråk. Hva han er oppnådd i yrkessammenheng er imponerende. Hans kunnskap og kjærlighet til billedkunsten er like imponerende. For ikke å snakke om skigåing i ensomhet på isen. Kloakk-vandringer i NewYork viser Erlings pågående, usnobbete sports-prestasjons-trang. ( vel bekomme!)
At denne sterke, intelligente vellykkede, uredde unge mann – han er veldig mann – skriver bok om stillheten, bekrefter hans åpne sinn og reflekterte tankesett. Jeg leste boken i ett strekk.
Mens jeg leste, ble jeg imidlertid utfordret. Ikke provosert. For Erling er aldri nedlatende. Aldri arrogant hverken i vesen eller i holdninger. Som nevnt må boken leses i vår travle, støyete tid med verden kontinuerlig rundt oss, av unge mennesker. Erling understreker hvordan hans 3 unge døtre ble utgangspunkt og nesten målgruppen for boken.
Men hva med oss voksne – godt voksne? Vi gamle? Hva skal vi med stillheten? Erling er struttende sterk og sunn og rik og vellykket og ung,faktisk.. Stillheten er vår tids luksus, hevder Erling. Men hva med alle dem som kjenner tomhet, ensomhet, alt for mye stillhet?
Erling utfordret meg på dette punkt. Selv er jeg i en fase i livet hvor det kavende, forpliktende, stressede, kreative livet er forbi. Nå er det stille, nå…..
Det viktige i livet uansett fase, alder, posisjon – det er å ha fred. Fred med seg selv. Fred med sitt og sine. Med sitt livsvalg. med tilværelsen – midt i støy og travelhet.
Stillhet er veien til å ha og få fred – . Det tror jeg Erling Kagge er helt enig i. Det blir den neste boken han vil skrive – kanskje ?