Liker ikke stille byer. Har man vokst opp i en blomsterbutikk, har man hatt ansvar for kinobedrift – da får man angst for stille by. Uten kunder. Uten inntekter. Uten publikum.
Det var uhyggelige tider i pandemi-stengt by. Det har vi glemt.
Nå har man hatt stille uke med 17.mai-stengt og Kristi Himmelfartsdag og derpå helg. Det startet tirsdag før Nasjonaldagen , helgedag på torsdag og fredag som var hverdag, var det bare min bil i hele Frognertrafikken – pluss røde Ruterbusser. Fredag klokken 20 – altså en levende hverdag – var det igjen bare min bil fra et privatselskapet i hele verden. Det var folketomt. Lørdag like ille. Søndag var søndag.
Bekymringen gjelder handelstanden, butikkene. De er jo åpne utenom helligdager. Men når nå kundene ikke kommer, så kommer jo likefullt utgiftene! De tar ikke langfri, nei. Husleie og strøm, lønn og tariff. På gateplanet med diverse butikker som selger fisk og vilt, klær og ost, frukt og grønt, interiør og bok – velsignet være – de er enkeltforetak og privatdrift – de kan jo ikke leve med et slikt handlemønster!
Ille nok med storsentra selvsagt. Men disse er jo » industriforetak» som har sin egen finansverden. Min bekymring går til levende mylder av viktige små spesialbutikker.
Det er nok ikke til å forundre seg over at det blomstrer med netthandel og hjemmelevering. Når nå småbutikkene går dunken, når bare kjøpesentra blir alternativet – da er det klart at vi må få mat og klær og alt rett til døren. Hele døgnet. Hele uken.
Maimåned er en dum bytid – bortsett fra 17.mai! Ellers i hele året blir det torsdagen hvor det handles før man dra avsted fredag og med oval weekend og hjemmekontor, Mandag ettermiddag kommer man tilbake til byen . – Det vil si bare 3 ukedager hvor handel skal fungere! Det kan jo ikke gå.
Kafe og restaurant og kos og sosialt fellesskap gir liv til byen. Likeledes er det folkevandring til de store kultur-attraksjoner . Men småkinoer dør, men de større holder koken. Så vidt.
Byen min har forskjøvet seg mot nye områder. Vi på Frogner og Briskeby – Majorstua – vi bor på landet. Her er det fred og ro i 4 dager.
Det er Sørenga – Bjørvika – som mysser av folk. Pluss Grønland og Grunerløkka i lengre tid. Der er det liv og røre. Fra Munch-museet langs kai og under Akershus festning til Rådhus og Nasjonalmuseet og AstrupFearnley, Tjuvholmen og Frognerstranden går det en strøm av spaserende. Det er byløypa i 2023.
Så kanskje er det ikke noe å bekymre seg over. La oss dra på hytta! Og handle i småbyen, på torget, hos lokale slakter i bygda eller fra fiskebåten ved kaia.