Vi som har levet en stund, husker Studentersamfunnet. Der møttes de store personligheter innen politikk og kultur. Der konfronterte høyresiden seg med venstresiden, og omvendt. Det gikk hardt for seg i timesvis. Legendariske sammenstøt fant sted i en eim av øldunst og piperøyk med fyrop og elegante uforskammenheter og studentikos slem mobbing. Vi elsket det. Vi var sammen!
Det var tider, det.
Men takk og pris har vi fått møteplasser som Civita-frokost, KUlturhus-treff og diverse tankesmier hvor godtfolk kan møtes til aktuelle paneldebatter av alle varianter. Klassisk opplegg med podium oppe og stoler på gulvet på kryss og tvers. Gjerne mingling det bak og åpen bar på kveldstid, men kaffekrus og tørrmat på frokost-tid.
Nå er det slutt på det også. Nå sitter vi med skjermen mellom oss og debatten. Hjemme.
Kringkastingsrådet hadde digitalt møte sist onsdag. Civita-serverte samme uke digitalt frokosttreff med Kristin Clemet i godstol foran og 3 deltagere der bak på skjerm. Selv satt man altså i privaten med foran Mac-en og med tekoppen. Helt alene.
Man gjør seg tanker og observasjoner . For det første har alle deltagere så mye ansikt! Usminkede og uflidde og veldig privatpraktiserende belysning og mikrofonplassering. Det himles med øyner og flakkes med blikket. Dessuten har man ikke tenkt på bakgrunn. Best er bokhyller – men verst er potteplanter som hangler, fotografier på skrå, og klær som henger med prislapp ( helt sant) .
Denne hjemmevirksomhet i alvorets stund i digitalt møte foran publikum i de tusen hjem krever et visst mål av konsentrasjon og stringent tankekraft. Man blir nok mer oppløst i hodet når man sitter der i privatsonen hjemme. Det kan lett bli pludring .
Når det er sagt så er det noe menneskelig og levende ved disse offentlige personer som så ytrer seg på digitale skjerm-møter. De blir helt annerledes enn når de sitter i panelet der opp i dress og slips og korrekt hverdagsantrekk. Raymond var kledde i blå skigenser og hadde glemt både hår- og skjeggtrim . Trude Drevland slapp å tenke på journalisten som hun vanligvis godblunker til på sitt blide vis. Nå himlet hun vei og leverte småmuntre sannheter om sitt forhold til kongelig historieTv. Min søster som har deltatt på digitalt nominasjonsmøte i Østfold, opplevde å komme nær samtlige kandidatene på en helt ny måte enn når de står på talerstolen der fremme. Det er jo bra!
Fremskrittet skal frem. Pandemi-møte-kulturen i år 2020 lærer oss mye om menneskelig kontakt selv i kontakt-løsheten. Så når alt blir som før (???) , kan vi strømme til møterom og politiske treffpunkt og heve vår røst der og da SAMMEN med trosfeller eller provokatører og kjenne på gleden og skrekken ved levende fellesrom.
Selv lengter jeg allerede til Civitafrokost kl. 8 på kafeen.