Aftenpostens lørdagsavis gir all grunn til optimisme. Side på side med fristende reisetilbud vitner om at her er ingen dyrtid ,nei.
Det er tydeligvis et marked for ferieturer. Noen frister oss med Norgesferie – skulle bare mangle – men de aller fleste helsides annonsene dreier seg om eksotiske reiser til eksotiske land langt herfra. Det er dyrt og deilig,
For oss langsomme og bevegelseshemmede kan vi ta elvecruise. Ikke bare i Europa, men også i Asia. Hvis/når vi først kommer oss gjennom Gardemoen så fører flyene oss kloss nær floden. Og så ombord på fredelig og stødig tilværelse. Ingen sjøsyke-tabletter er nødvendig, og man kan ligge flatt og nyte flatt og bli værende mens unge og frisk klatrer seg på land og til idylliske byer og severdigheter, borger og vingårder, museer og kirker.
All denne annonse-rikdom på fristelser vitner om at norske folk vil reise herfra, ta avsted, og oppleve verden. Men også at vi har god råd- tydeligvis. Mange av oss – de fleste. Volumet er stort og trykket desto større – markedsførere vet jo hva de betaler for av helside på helside.
Det er forunderlig. Livet er jo blitt så dyrt for oss alle. Strøm og renter, hus og hjem. Politikere slår hverandre i å beskrive dystre tider både nå og fremover. Lønnskampen har skarpe våpendrager allerede før den har begynt. Klimakrise med vinter i California og tørke i Italia og Australia flyter av varme og flom.
Finansminister og økonomer gir ingen lystelig fremtid. Næringslivet slutter seg til.
Oppi det hele er verden farlig. Krigen skremmer – skulle vi tro – reisenæringen og oss alle. Og vi blør av sorg og fortvilelse over hva vi daglig får se av redsler fra Ukraina. Streiker og opprør, politisk uro hjelper heller ikke på glede og overskudd selv her i vårt eget trygge land. Selvsagt er vi solidarisk med krigsofre – så solidariske at stats-budgett og privatøkonomi skal og bør strammer inn på vår egen pengepung .
Og reiseplaner, Trodde vi. Men nei – siste nytt fra charterturismen er at den går så det suser. Slik den gjorde før pandemien og før krigen. Og charterreisene er for vanlig folk. Nå er det deres tur.
Ja – da så. Holke og knallkulde i mars sliter på hverdagen. Så kanskje er det flukt og drøm som får oss til å bite på fristende reisetilbud. Ikke vet vi – vi undrer oss bare og blir hjemme.
Og betaler regninger.