De tre statsmakter skal alle stå prøven etter 22.juli. Som folk og samfunn skal vi kunne gå videre som trygge og stolte nordmenn i et demokrati hvis og bare hvis Domstolen – Regjering og Storting viser seg tragedien verdig.
En hel verden beundrer vårt rettsystem på måten domstolen behandlet saken mot ABB. Hvordan ikke minst de som ble rammet direkte av terrorhandlingen, de drepte, de skadede, de pårørende fikk dominere forhandlingene. Verdighet og kompetanse preget juristene både i forsvar, aktorat og dommersetet, ikke minst. De sakkyndige ble sentrale aktører både ved sin plassering i sted og i sak, og de speilet sitt faglige alvor opp mot tiltalte og oss alle dag etter dag. Vitneavhør ble imponerende stramt gjennomført – bortsett fra et sympatisk sko-kast – uten plett og lyte. Selv terroristen fikk være menneske. Domstolen reddet oss som sivilisasjon. Så langt.
Nå er det Den Store Styrkeprøve for vår konstitusjonelle fremtid hvor Den Utøvende Makt – Regjering skal møte Den Lovgivende og Kontrollerende makt – nemlig Storting. Imorgen tirsdag 28.august går første runde i det rom hvor saken nå hører hjemme – den parlamentariske forsamling.
Vel har vi media. Vel har vi meningsmålinger. Til stadighet samles politikere i paneldebatt i TV og radio og i Arendal. Frokostmøter hist og partisamlinger pist. Og snart skal vi som folk gå til valgurnene.
Men terrorangrepet som rystet oss som nasjon, som drepte unge mennesker på politisk sommerleir, som tok livet av ansatte i regjeringsbygget og som en kommisjon har sylskarpt og eminent avdekket håndteringen av med svik og unnlatelse, inkompetanse og forvirring – det angrepet skal nå gjennomdrøftes av våre styrende organer. Nå ligger saken på det bord hvor saken konstitusjonelt hører hjemme, der nasjonen pr. definisjon avgjør og behandler angrepet på vårt demokrati, skyld og ansvar.
Alle mener alt om dette i hytt og pine. Spaltemetre i aviser med analyser. Forhenværende og nåværende politikere avgir meninger om mangt. Analytikere , fra forskning og vitenskap hevder at mange har visst bedre dengang da. I beslutningsprosessen både hos folk og forsvar har man gjort det motsatte, nemlig ikke besluttet. Mange roper «korsfest, korsfest». Gjørv-kommisjonen har levert sitt skjebnetunge dokument på våre vegne. Nå skal vårt parlament møte den ansvarlige regjering for det stats-apparat som hadde styringsmandat for 22.juli 2011 – alt som fungerte og ikke fungerte.
Måtte våre folkevalgte bestå prøven. Måtte de heve seg over taktikk og valgkampstrategier og kortvarig gevinst. Måtte de vise seg å være klart-tenkende og kloke.Måtte opposisjonen gjøre sin plikt med å fylle sin viktige rolle, uansett regjeringsskifte eller ei. Måtte ministre tåle kritikk og politisk fall. Nå skal terrorangrepet få samfunnspolitiske konsekvenser for ettertid, for fremtid. Nå skal statsminister adresse det norske folk.
Neste høst vil vi så vite hvem vi så skal stole på. Neste høst er det vi som skal bestemme.
Men ikke før.