REISEBREV FRA ET MODENT LIV I TROPENE .

Å forflytte seg fra norsk oslovinter til palmestrender ved Det Indiske Hav er å foreta seg et gigantisk klima-kvantesprang. Det er ikke  enkelt for  en erfaren sjel og en ganske voksen kropp. Ikke minst kropp. Man forlater hjemlandet med minus 10 grader og lander mot en varmevegg på 30 pluss. Riktignok hadde etablisementet en mottagelseskomisjon på flyplassen  som stod klar med hvite og kaldvåte kluter, iskaldt flaskevann og biler med det samme pluss aircondition. Men man var ikke kledd i strandklær eller flagrende silkegevanter, så flyreise-antrekket la seg som en gammeltung lammelse der man ble fraktet en drøy time fra flyplass til drømme-stedet ved havet.

Store porter åpner seg hvor  uniformert personalet tar til luen, og man flyter opp mot en enorm inngangsportal hvor enda flere uniformerte hilser, strømmer mot, tar bagasjen, direktøren ønsker med håndslag  familiegruppen med smått og stort velkommen og en enorm gongong varsler med jubeltunge slag velkommen til resortet. Så blir hver enkelt geleidet til suiten hvor personlig hilsen i form av champagne i  isbøtte venter.

Like etter ankommer bagasjen, og man begynner nedstigning og avkledning og er klar for den første svømmetur. Først der man strekker seg ut i krystallklart hav med perfekt temperatur, kan man kjenne  at kroppen endelig befinner seg i noe naturlig og tilnærmet normalt.

For flyplasser og flykabiner, flymat, flyseter og flyluft er rett og slett abnormiteter. Om aldri så trenet og erfaren med innlærte knep og erfarne fristelser – likefullt er det  ikke sundt for en moden kropp i Den Tredje Alder i timesvis å la seg frakte med fly. Støttestrømper og vann, sovemaske og ørepropper – strekkøvelser og knebøy – og enda mer vann – det hjelper, men likefullt knaker og gnir det i muskler og ledd, huden tørker og pusten er tung.

Som et foster i mors mage oppleves det som et kosmisk underverk å legge på svøm, la kroppen flyte og dekkes og omgis av salt, temperert og varmt hav uten bølgemas, strøm og haitrussel. Rolige dønninger foran, og kritthvit sand og palmer bak. Man kjenner seg på plass i universet, og man gir seg over til det ultimate, våte ellement . Et aldri så perfekt utformet og fyllt svømmmebasseng kan ikke måle seg opp mot grønnblått, speilblankt hav som er beskyttet fra styr og ståk  og strøm av et korallrev langt der ute. All flystress og forflytning vaskes av. Norsk badeliv om aldri så kjent og hjemlig, friskt og avrivende kan ikke måle seg mot den uendelige svømmetur i Det Indiske Hav. Selv har man svømt ved kysten i Australia, i Stillehavet, i Egypt, i Middelhav og norsk Sørland og Indre Østfold – alt er bølgestyr og mas og oftest kulde. Aldri har man kjent på en mer fullkommen naturopplevelse enn å svømme og svømme og svømme i tropisk krystallklart hav.

Solen er så varm at man aldri kan la seg bestråle, men må befinne seg i skygge under palmer eller gå  i bris  langs strendene med solhatt. Når man åpner dørene fra suiten mot palmelunden, blir briller og kameralinser umiddelbart dekket av dugg. Skal man bedrive sport som tennis eller golf, blir man segneferdig av heten. Bare båtsport gir kropps-pust og velvære.

For mange år siden lærte man av erfaren sporveisdirektør Skaug at når man er på reise, skal man passe seg for den 5.dagen.  Kommer man over den, kan man leve der resten av livet. Jeg har erfart at det stemmer. Første kvelden er man reisesliten, andre dagen blir alt strålende nytt og spennende, 3.dag er det enda mer av det samme, 4. dagen går det av seg selv. Men 5.dagen punkterer man fordi det har blitt for meget av alt og det meste. Man har gått på restaurant 3 ganger daglig – det tar på. Man kjenner seg feil og på feil sted og vil hjem. Gruppen eller familien sliter på hverandre og seg selv.  Som sagt  – vær på vakt! Med kloke knep noterer man seg 5.dagen og vet at  det går over, og ferien fortsetter som det eneste naturlige i livet.

Hvor lenge kan man leve i servert luksus og pleie under palmer og med ikke annet å foreta enn kroppsnytelse av sunnhet og velvære?

Svaret er; –  så lenge man har god bok!  I løpet av 10 dager ble det 3 verdifulle leseopplevelser.  Aldri leser man bedre og mer enn på reise. Mer enn forberedelser av klær og antrekk blir det med alderen vel så viktig å planlegge lesestoff. Så gammel er man følgelig blitt at  medbrakt litteratur i ferien er en større og mer avgjørende suksessfaktor enn gevanter og solkrem, sandaler og badedrakt. For ikke å snakke om festantrekk til aftensmåltidet.

Rik på liv og klok av skade, yngre og sterkere og enda mer takknemlig for sengen som venter, kommer man hjem og møter en  hverdag som slår inn i  pannebrasken. Jens Stoltenberg fortalte at da han oppdaget der han satte seg i baksetet på bilen og den ikke kjørte avgårde – da  skjønte han at han ikke lengre var minister. For meg gikk hverdagen først inn da ingen lengre kom og la damask-servietten på fanget ved frokostbordet.

Ferien var slutt. Kroppen hadde landet, men sjelen – den var forsinket.