Nett-vett må også gjelde for voksne styre- og rådsmedlemmer. I den senere tid har jeg opplevd elleville etterslep av styre-aktivitet som i utgangspunktet er godt ment. Men som rent administrativt og konstitusjonelt sprenger grenser for styre-virksomhet. For ut etter timelange møter, kommer e-post-hilsener til alle og enhver om meninger om mangt som var temaer i forhandlingene. Man har ikke kommet seg på bussen hjem før det tikker inn reaksjoner på både dette og hint. Godt ment, begrunnet i dypt og inderlig engasjement, men altså etter min mening fullstendig galt.
Selv sitter jeg i noen verv hvor vi utøver ansvarlig ledelse som nettopp styre, som kollegium, hvor vi møtes for å drøfte saker forberedt av administrasjon, og hvor vi samlet, der og da, beslutter, fatter vedtak, helst enstemmig, men selvsagt også med uenighet nedfelt i avstemning eller til protokoll.
Forhandlingene i samlet flokk er hele poenget med styrefunksjon. Vi er ikke der i kraft av privatpraktiserende meningsmennesker. Vi er i styret som valgt for SAMMEN å utvikle bedriften, foreningen, organisasjonen etter gjeldende vedtekter og paragrafer og klart mandat.
Nå hender det sannelig at også administrasjonen sender ut en form for hjemmelekse til styret eller rådets enkelte medlemmer med klar anmodning om å innsende forslag til både konkrete saksbehandling og til kandidater til diverse stillinger eller verv i forkant av selve rådsmøtet.
Nettet med Facebook og Twitter, men ikke minst e-post, leder oss alle og enhver ut i fristelse . Vi kan så inderlig vel la intuisjon og meningsiver føre oss vilt av sted. Også som voksne mennesker i styre og stell. Men det gjelder å utøve nett-vett, også i seriøst arbeid, i voksenlivet.
Etter flere år som medlem av PFU, erfarte jeg hvor enestående demokratisk det organet fungerte som KOLLEGIUM.I forkant fikk vi sakspapirer i høye bunker. Medlemmene brukte sene nattetimer i å lese og tenke og forstå. Vi møttes vel forberedt. Mange var uhyre kompetente og kunnskapsrike og kloke personer som kunne sakene, samfunnet og media på godt og vondt. All erfaring viste at NETTOPP i samlet saksbehandling, ved å høre argumenter fra alle rundt bordet, kunne man utvikle resonnementer og tilslutt felle avgjørelser ofte kontrært til hva man hadde møtt frem med av overbevisning. PFU har høy status nettopp som resultat av en høyt utviklet møtekultur.
Et styre eller råd skal fungere samlet. Ikke i enkel-formasjon, privat og hjemme hos seg selv for der og da sende ut – som medlem – meninger om mangt på e-post og på nettet. Som kjerringen sa: Hvordan kan jeg vite hva jeg mener, før jeg har hørt hva jeg har sagt!
Da er det at jeg skal si det jeg har å si på møtet! Det gjelder å lytte til argumentasjon fra et samlet organ. Til kunnskap, til erfaring, for så å videreutvikle en prosess som er nedfelt i tillit og tillagte verv, demokratisk basert i lover og vedtekter.
Nettet putrer og går. Vi taster i vilden sky. Men i utøvelse av konstitusjonelt ansvar som styremedlem skal voksne mennesker ha respekt for nettopp alvoret i funksjonen. Da skal meningsutveksling og saksbehandling skje fysisk på plass i stolen rundt bordet. Ikke på skjermen i hånden på bussen i farten.