Hverdagen møter noen og enhver. Eliten i det politiske Norge har tatt fatt på arbeidsdagen, slitet, hjemmeleksene. Statsråder og sekretærer må levere. Det jobbes på ramme alvor.
Journalister og mediefolk griper langt ned i sekken for å finne spennende oppslag. De skal jo toppe gårsdagen, og hverdagsslit er bare grått og selger dårlig. Uttalelser fra ungdomstid og fritt ord i opposisjon blir hanket opp og frem. En jordbruksminister som ikke er privatpraktiserende bonde, blir sett på som en demokratisk trussel. (Husker selv jeg ble kjeppjaget som ny filmsjef fordi jeg ikke hadde laget film.) Det blir så traurig når ingen nye ansikter kan presenteres. Ingen nye arbeidsområder er å finne. Bare skattelistene kan skape overskrifter en dag eller to. Så er det flatt landskap igjen.
Riktignok er det hjemme-hos og tett på reportasjer fra de forsmådde ministre som nå enten bare sitter på en stortingsbenk der bak eller som er på leting etter jobb.Er de heldige kommer de i Skavlan. Det er jo for sent for «Skal vi danse». I virkeligheten er de forbi for alle oss andre. Og antagelig kjenner de på noe slikt selv også, på en fredagskveld og ukeslutt. Nå kan de late som om de hviler ut, for egentlig kjeder de seg. Ingen spør. Ingen sorte biler.
For en langvarig samfunnsengasjert dame som i sitt hele liv har heiet på Høyre, er det en snikende tretthetsfølelse som nå har meldt seg i sjel og sinn. Valgkamp og valgnatt, seiersnatt og sonderinger, forhandlinger og erklæringer, ryktebørs og tett på journalistikk og nå endelig ny regjering med post-fordelinger i rekke og rad – det er som om en annen stakkar plutselig trenger ferie. Ferie fra spenning, forventing og jublende glad og bevegende virkelighet.
Det er tid for å gå tur i skog og mark. ( norsk spesialitet. ) Tid for bøker og peiskos, dybdeboring i kilder for evige verdier. Musikk og film fra en verden som er større.
Men så trenger det seg på at landet mitt faktisk har blitt annerledes! Det SKAL bli annerledes. Helt nye løsninger, helt nye ideer. Høstfargene blir plutselig mer gyldne. Luften skarpere. Det er strålende godt å bo i et demokrati hvor makt kan fordeles og skiftes, og vi kan bestemme og har bestemt.
God senhøst ønskes vinnere og tapere og alle hverdagshelter.