POLITIKK PÅ PODIET.

Film er best på kino. Politikk er best på podiet. Jeg har vurdert film i 25 år. Og vært gift med politikk i 52 år. Men maken til film og maken til politikk som jeg nå har sittet klistret til CNN og opplevd fra demokratenes landsmøtet i Philadelphia, har jeg og verden aldri sett noen gang tidligere.

Vel har de mange landsmøter i USA vært både dramatiske og forutsigbare. Kanskje kjedelige, for alt jeg vet. Valgkamp og nomineringer og markeringer – alt er STORT der over. Veldig ofte mer enn forunderlig  show og spetakkel for oss nordmenn ( som nå med spenning ser frem til Arendals-uken ?!)

Donald Trump og hans republikanere holdt sitt deprimerende og pinlige møte hvor restopplaget av partivenner ble mobilisert pluss Store Hvite Far sin hustru ( hjelp!) og sine velsmurte barn ( som elsket sin far,må vite!) Ikke bare var det trist å skue, men langt verre var innhold og appell. Et falskt skrekkbilde ble rullet opp slik at Store Hvite Far kunne fremstå som redningsmannen. Det handler om ham. Det eneste land i verden som synes Trump er begavet og rett leder – er Russland. ALLE andre land i vår kulturkrets er er svært bekymret. Og advarer selv om de ikke har noe med det.

Jeg har sittet fjetret og sett på CNN filmen HILLARY MAKES HISTORY. For et skue. For en regi. For et innhold! Og for noen taler! Og for noen mennesker. Politikk er verdier. Politikk er visjoner. Politikk er håp og fremtid. Og det er LEVENDE mennesker – som oss andre – som står der på podiet og får oss i tale. Michelle Obama  ( så dere skoene?) var ekte mor, var ekte kvinne, var ekte hustru. Enda engang balanserte Bill Clinton intellekt og følelser. HVor får han energien fra? Jeg elsker Obama som taler! I natt leverte han kanskje en av sine største – han løftet det amerikanske folk OPP i sin takk for at folket hadde løftet ham opp gjennom 8 år.

Man sitter i sitt hjemlige rede i julinatten i Oslo og studere disse begavede, dedikerte kvinner og menn som velger å gi av seg selv og sitt til noe de tror på, noe større enn dem selv. Jeg har personlig kjent norske politikere i hele mitt voksne liv. Jeg vet hva det koster. Politikere er også slitne, syke, engstelige, i tvil , og de tar også feil. De kunne ønske seg mer kos og fred og ro, de også. Akkurat som oss andre. Men neste dag står  de like fornøyet…

Obama er kanskje den mest menneskelige amerikanske president verden har sett. Ingen har smilt mer ekte og bredt. Ingen har løpt mer lekende lett ned flytrappen. Ingen har hatt et ansikt mer plaget når barn og ungdom har blitt drept. Og ingen har vært bedre ektemann og far der han stolt tuller mot døtrene i talen for å redde kalkunen på Thanksgiving.

Kennedy holdt store taler, Roosevelt like så. Reagan traff. Men Obama skapte øyeblikket igjen og igjen. Senest i natt.

Får USA sin kvinne – HILLARY som president – så var det talen i natt som gjorde det!

For en film!